Jeg har egentlig ikke flyttet meg fra skjermen siden den gang - dette må være tidlig 2000 en gang.
Jeg har egentlig ikke flyttet meg fra skjermen siden den gang - dette må være tidlig 2000 en gang.

Annonse


Nostalgi-trip: Disse produktene blåste meg av banen som 12-åring

Det var i de tider, midten på 90-tallet og nærmere årtusenskiftet, hvor både lyd og grafikk tok et stort hopp opp over i en annen liga.

Dette er mine beste øyeblikk og minner fra denne herlige tiden med produkter som føltes magiske på en måte som er ufattelig banalt når vi nå ruller over i 2017. Lite slår nostalgi.

Noe av hemmeligheten er å tenke tilbake, ikke nødvendigvis gjenoppleve Jones in the Fast Lane igjen… vent, nå som jeg nevner det, det var virkelig avhengighetsskapende, også er det gratis i nettleseren.

Oppdatert med Sound Blaster 16-bilde.

Annonse


Lyd anno 1995
Jeg husker ikke nøyaktig hvilket år jeg fikk mitt første ordentlige lydkort myntet på spilling, et Creative Sound Blaster 16 PCI-kort om jeg ikke husker feil (det fantes også en versjon til også den gang gamle ISA-standarden, en standard IBM fant opp i 1981 (!) og som senere også ble levert i 16-bit-utgave). PCI ble laget av Intel, første gang lansert 1992, ferdig som standard noe før 2005.

Prisen på disse produktene, for hva de samme produktene koster i dag, var skyhøye, for ikke å snakke om at jeg som 12-åring ikke hadde sjanse til å punge ut selv. La oss si at kjærligheten min for teknologi og dingser måtte hjelpes med penger fra foreldrene mine.

Creative eide lydmarkedet for PC-er på 90-tallet. Disse selges fremdeles på Amazon for 20 dollar!
Creative eide lydmarkedet for PC-er på 90-tallet. Disse selges fremdeles på Amazon for 20 dollar! (Ill.: pc-collection.com)

Da Creative var konger
Creative er et selskap jeg har kjærlige minner rundt, selv om de for lengst er satt på sidesporet som en essensiell maskinvareprodusent for en god stund siden – omtrent når lydkortene i hovedkortene ble gode nok for de aller fleste (selv om ITavisens Tor Fosheim anbefaler alt annet enn integrerte lydkort).

Jeg husker fremdeles godt at kompiser hadde maskiner som ikke hadde CPU-kraft til å spille MP3-filer uten hakking. MP3-revolusjonen var viktig, men disse kortene fikk jeg litt før akkurat den greia eksploderte i trynet til platebransjen.

For på 90-tallet var ikke digital-lyd på PC en selvfølge. MIDI-lyd kunne endel maskiner piske opp, men ikke ekte stemmer og slike ting. Jeg husker spesielt installasjonsprogrammet til lydkortet, noe som måtte gjøres i DOS etter en omstart fra Windows 3.11. Jeg kommer aldri til å glemme den første gangen jeg hørte stemmen spille av testlyden i DOS-oppsettet første gang. Ren og skjær magi.

Artikkelen fortsetter under DOS-demo-en:

Å gå fra MIDI-musikk og «lyder» til ekte innspilte effekter og stemmer var viktig for å øke innlevelsen flere hakk, og kunne høre de tyske glosene i Wolfenstein på «korrekt» måte.

Jeg husker også denne pluggen som måtte til for å spille av musikk-plater på PC-en, en funksjon som var fin – man hadde ikke alltid CD-spiller i nærheten på den tiden.

Starten på en ny 3D-grafikk-tidsalder
Jeg har alltid hatet å vente på pakker, spesielt ille er det når man er yngre og har lest og tenkt på det som kommer i mange måneder.

Dessverre var det, når hysteriet rundt de første Voodoo-kortene var som mest, vanskelig å få tak i en enhet – omtrent like vanskelig som å lansere øreplugger før julaften, eh, Apple?

Dette var faktisk også et Creative-produkt (rart de stod høyt hos meg?) med navnet 3D Blaster Voodoo 2 (her finner du den originale pressemeldingen fra mars 1998).

Greia med Voodoo-kortene, var at de krevde spesial-optimalisering i spillene. Ikke alle spillene støttet Voodoo 2 direkte, men de som gjorde det via en kobling som ble døpt Glide, et API, leverte en 3D-opplevelse, FPS og ditto-effekter absolutt intet annet på markedet kunne måle seg med.

Jeg husker ikke om jeg hadde 8 eller 12MB-utgaven. Det er uansett vanskelig å ikke elske illustrasjonen, men så var dette også ren magi for 19 år siden.
Jeg husker ikke om jeg hadde 8 eller 12MB-utgaven. Det er uansett vanskelig å ikke elske illustrasjonen, men så var dette også ren magi for 19 år siden. (Ill.: bleu-blanc-rouge.net)

To skjermkort
Nå til dags er det helt vanlig at titalls produkter konkurrerer i samme segment og leverer mer eller mindre det samme for kunden, men dette var ikke tilfellet når nettet blomstret, og 3D-akseleratorer, som de ble omtalt som den gang (man trengte nemlig et vanlig 2D-kort i samme maskin, samtidig!), endret spillmarkedet for alltid.

Voodoo 2-kortene fra 3DFX, men som ble laget av forskjellige produsenter, var også de første med støtte for to kort i samme maskin takket være SLI. Nvidia kjøpte opp 3DFX og dermed SLI-teknologien de nå bruker, våren 2002.

Lydkortet over glemmer jeg aldri som starten på MP3-lytting og den pakke, Voodoo 2-kortet glemmer jeg aldri for å blåse meg av banen alle de tusenvis av gangene jeg fyrte opp Unreal, som var en av topptitlene med Glide-støtte. Himmel. Hexen 2 og Heretic var andre titler med støtte jeg husker, for ikke å snakke om Descent 1 og 2. Utrolige spill (som har en oppfølger på Kickstarter).

Jeg husker også godt romskyteren Incoming fra Rage som fulgte med esken, og som var visuelt snadder til tusen.

Ungdommen nå til dags bla, bla, men det er noe i det: De av oss som vokste opp med DOS uten Internett, men som senere fikk både DSL, OpenGL og DirectX servert på rad og rekke, setter kanskje litt ekstra pris på grafikken og ytelsen vi blir servert nå til dags.

Noen galninger har til og med snekret en versjon av Doom 3 som kjører med Voodoo 2.

Du er invitert
Dette er mitt lille tilbakeblikk, nå håper jeg å høre fra dere: Hva er ditt kjæreste nostalgi-minne fra en svunnen tid?

Har du lyst å blogge om det på ITavisen?

Det behøver ikke være maskinvare eller programvare, men noe som var viktig for deg innen teknologi og som formet kanskje både liv og yrke.

Send oss en e-post.

 

 

Annonse