Hopp til navigasjon Hopp til innhold
Watch Dogs 2 er et spennende spill, men vi gikk fort lei snikingen. (Ill.: Ubisoft)

Watch Dogs 2 er et spennende hacker-eventyr

Spilltest: Og er svært dagsaktuelt.

Ubisoft har så langt hatt et spennende år med lanseringer som Far Cry Primal og den nye serien The Division. Året avsluttes med oppfølgeren til 2014-hackeren Watch Dogs.

Watch Dogs 2
Mens det første spillet i serien var satt til Chicago i USA, flyttes handlingen i Watch Dogs 2 til California og San Francisco, som også er ITavisens hovedbase. Her kan vi boltre oss i de fire områdene San Francisco, Oakland, Marin og Silicon Valley.

Vi trer inn i skoen til Marcus Holloway, en superhacker som er vokst opp i Oakland. Etter et vellykket treningsoppdrag, som er inspirert av den mye omtalte Sony-hackingen, blir han tatt opp i hackerkollektivet Dedsec.

Gruppen kjemper fortsatt mot myndighetene, korrupte selskaper og overvåkingssystemet ctOS som nå er blitt oppgradert til versjon 2.0. Heldigvis har også programvaren til Dedsec også blitt bedre.

Holloway og resten av den ymse blandingen i Dedsec jobber med «Hack of the Century» for å ta ned overvåkingssystemet og gi innbyggerne tilbake friheten. I arbeidet med å knekke ctOS 2.0 tar de i bruk hele sitt hackerarsenal og får også hjelp av støttespillere for å samle mest mulig datakraft.

Kollektivet samler følgere etter hvert som de lykkes med oppdrag og navnet deres spres til befolkningen. Støttespillerne, eller følgerne, deler prosessorkraft som igjen samles i Dedsecs systemer.

Hvilket amerikansk teknologiselskap skal dette være, mon tro?
Hvilket amerikansk teknologiselskap skal dette være, mon tro? (Ill.: Ubisoft)

San Francisco
Med fokuset på hacking og overvåkning føles det helt riktig at Watch Dogs 2 er satt til San Francisco og Silicon Valley. Ikke bare er dette episenteret for teknologi og utvikling, men området er også såpass variert at man ikke går lei av med én gang.

Bay Area er ikke gjenskapt 1:1, men personer som er kjent med stedet vil nok kjenne igjen flere plasser. Undertegnede har ikke vært lenger vest i USA enn Orlando, men redaktør Trond Bie kan delvis navigere seg rundt i spillverdenen uten å måtte være for avhengig av GPS-en.

Legger opp til sniking, men du kan velge
Hovedoppdragene i Watch Dogs 2 går mye ut på det samme. Det handler om å infiltrere ulike systemer, hente ut informasjon eller ødelegge den. Hvordan man angriper hvert oppdrag er opptil hver enkelt, ikke så overraskende ettersom dette er et åpen-verden-spill, men det er i hovedsak lagt opp til at man skal snike seg rundt og fullføre oppdragene uten å bli oppdaget.

Velger man å snike seg rundt har man en rekke hjelpemidler til disposisjon. Man kan hacke seg inn på overvåkningskameraer for så å viderehacke seg inn på systemer, bruke droner eller foreta lureoppringinger til sikkerhetsvaktenes telefoner. Vaktene blir raskt distrahert av mobilene som ringer og deres handlinger er ikke alltid like forutsigbare. Noen ganger er de på deg med én gang, andre ser de ikke en droner som flyr rett over hodene deres.

Jo mer man spiller, jo mer lærer man av vaktenes bevegelser og handlinger.

Skulle man formodning ikke klare å snike seg rundt vaktene, har man en rekke våpen til disposisjon. I begynnelsen har man et elektrosjokkvåpen, men man får tilgang til sterke skyts, gjennom en 3D-skriver, etter hvert. Men vær forsiktig, vaktene er raske med å ringe etter forsterkninger, og enkelte ganger kan det faktisk være best å trekke seg ut og prøve på nytt.

Marcus Holloway og resten av gjengen i Dedsec.
Marcus Holloway og resten av gjengen i Dedsec. (Ill.: Ubisoft)

Ok skyt, dårlig kjørefølelse
Det bringer oss over til skytingen i spillet som føles noe upresist, men som totalt sett er helt OK. Den er på ingen måte like god som i Ubisoft-tittelen The Division og kan nok heller ikke måle seg med Grand Theft Auto V. Er du heldig og litt dyktig på snikefronten, slipper du uansett å dra frem våpenet.

En annen ting som ikke føles helt på topp, er kjøringen. Kjørefølelsen i Watch Dogs 2 er, med visse unntak, ikke noe å skrive hjem om – for å bruke det uttrykket. At bilen vrenger til den ene siden så fort man berører styrespaken, føles veldig unaturlig og jeg skulle gjerne sett at utviklerne la litt mer energi i å få en bedre kjøreopplevelse. For det er i hovedsak slik man flytter seg rundt i byen, ikke til fots.

Når det gjelder kjøretøy har man nok å ta av. Disse inkluderer biler, busser, motorsykler, båter og firhjulinger.

Man kan også bruke «fast travel» til å skynde seg fra et sted til et annet, men da går man også glipp av den flotte byen.

I Dedsecs hovedbase kan man 3D-skrive nye dingser.
I Dedsecs hovedbase kan man 3D-skrive nye dingser. (Ill.: Ubisoft)

Mer sosialt
Som vi nevnte i sniktitten, er Watch Dogs 2 mer sosialt enn forgjengeren. Ubisoft lovet før lanseringen at flerspilleren skulle være sømløs og at man kunne hoppe fra enkeltspiller til samarbeid uten noe lastetider eller slikt. Dette var ikke klart ved lansering, men ble sluppet rundt tiden da denne anmeldelsen gikk i trykken.

Den sømløse flerspilleren innebærer at kartet er «på» til enhver tid og plutselig kan man støte på andre spillere når man raver rundt i San Francisco. Da kan dere for eksempel gruppe opp og samarbeide på oppdrag. Spill er tross alt bedre når man kan samarbeide.

Fullfører man alt av hoved- og sideoppdrag har man i hvert fall 20 gode timer i San Francisco Bay Area.

Bedre grafikk, til tider svak ytelse
Ved lanseringen av Watch Dogs 1 i 2014, fikk Ubisoft mye kritikk for at det ferdige spillet ikke så like visuelt fint ut som spillklippene og -videoene i forkant gav uttrykk for. Watch Dogs 2 er heldigvis et meget pent spill.

Dette gjelder både for Xbox One og PlayStation 4. Bildefrekvensen kan bli noe lav under de mest spektakulære scenene i spillet på førstnevnte på konsoll, men sistnevnte takler det mye bedre. Interessantnok, og som Digital Foundry har vist, er ytelsen bedre på PlayStation 4 enn Pro-utgaven.Watch Dogs 2 er for øvrig et spill som ikke er blitt optimalisert for PlayStations nyeste.

Man bruker de triksene man kan for å snike seg inn på fiendens området.
Man bruker de triksene man kan for å snike seg inn på fiendens området. (Ill.: Ubisoft)

Konklusjon
Watch Dogs har raskt skapt seg et navn blant åpen verden-spill som Grand Theft Auto og Saints Row. Det er langt fra like omfattende og variert som GTA-serien, men det har kommet langt på vei med det andre spillet i serien.

Hackervrien er kjekk og svært dagsaktuell, men oppdragene kan til tider bli ensformede. Man kan også bli lei av å snike seg rundt til enhver tid og da føles det som en befrielse når man kan dra frem våpnene og løse ting på «gamlemåten».

På tross av en relevant historie, er det ikke alltid den henger sammen når man stiger frem i den. Blant annet gir det ikke alltid mening at følgerne fortsetter å strømme på samtidig som man dreper uskyldige sivilister på gaten.

Karakter: 7/10.

+ Spennende og dagsaktuell historie.
+ San Francisco Bay Area er flott gjenskapt.
+ Nok av ting å gjøre.

– Historien henger ikke alltid på grep.
– Litt ensformige oppdrag.
– Forferdelig kjøreopplevelse.

Watch Dogs 2 ble lansert 15. november til PlayStation 4 og Xbox One. I dag lanseres det til PC.

Stikkord: Spill, Tester, watchdogs