Hopp til navigasjon Hopp til innhold
Titanfall-utviklerne lyttet til fansen. Det førte til en skikkelig god opplevelse. (Ill.: Eletronic Arts)

Martin er ikke enig med Trond: Dette er MIN beste flerspilleropplevelse

Spilltest: Også historiedelen i Titanfall 2 rocker.

Når man står bak en av de største skytespillene gjennom tidende, er det forventet at forventningene er store når man lanserer et helt nytt spill.

Call of Duty-veteraner
Vince Zampella og Jason West var to av hovedpersonene bak de første Call of Duty-spillene, blant annet det som muligens var starten på seriens suksess: Call of Duty 4: Modern Warfare fra 2007.

Etter en turbulent 2009-høst forsvant duoen fra Infinity Ward, utivklerstudioet de hadde startet, og Activisions lønningspose. Våren 2010 startet de Respawn Entertainment og ble senere tatt under vingene til Electronic Arts. Enkelte vil nok påstå at dette var starten på nedgangen til Call of Duty.

Våren fire år senere ble Titanfall lansert til Windows, Xbox 360 og Xbox One.

Det var en svært actionfylt flerspilleropplevelse som foruten gigantiske «Titans» må sies å være svært likt Call of Duty. Spillet ble totalt sett godt mottatt av spillere og kritikere, men det hadde sine mangler: En ikke-eksisterende historiedel, et begrenset våpenutvalg, mangel på tilpasning av dem og karakterer samtidig som betalte kartpakker delte opp den allerede lille spillerbasen.

Cooper og BT-7274 knytter et tett bånd.
Cooper og BT-7274 knytter et tett bånd.

Titanfall 2
Spillerne har klaget og utviklerne har lyttet. Ja, det finnes faktisk utviklerne som lytter til fansen og det må jo være en fjær i hatten til Electronic Arts som i lengre tid har hatt et frynsete rykte. Titanfall 2 har en meget god historiedel, alle våpnene du kan tenke deg som også kan tilpasses på flere måter og kanskje best av alt: all fremtidige kartpakker er gratis for samtlige spillere.

La oss snakke litt om historiedelen først. Den overgår alt jeg har opplevd på skytespillfronten dette året. Gears of War 4 var godkjent, men hadde sine mangler. Infinite Warfare var et hederlig unntak fra den ellers så skuffende enkeltspilleropplevelsen i Call of Duty-serien. Historiedelen i Titanfall 2 er bare toppers.

Vi trer inn i rollen som Jack Cooper, en soldat i Frontier Milita, som blir sendt til planeten Typhon der han etter hvert må slåss mod utenomjordiske vesener og menneskelige fiender i Interstellar Manufacturing Corporation. Etter en eksplosiv ankomst til planeten blir Captain Lastimosa drept og det siste han gjør er å gi Cooper kontroll over Titanen BT-7274. Cooper har ennå ikke fullført treningen til å bli en Pilot, infanteristene som kan styre en Titan, så vi står overfor en spennende ferd. Etter at vi har gjenopprettet BT-7274, han fikk også en kraftig medfart under det første slaget, er reisen i gang.

Robot og menneske, side ved side.
Robot og menneske, side ved side.

Les også: Battlefield 1-flerspiller er en seier for menneskeheten.

Lytter til fansen
Og historiedelen leverer på alle mulige måter. Båndet som vi, eller Cooper, etter hvert knytter med BT-7274 er morsomt, trist og actionfylt. Duoen blir ett og hjelper hverandre når situasjonen virker å være som mørkest. Dialogen mellom de to er fin og det er  ekstra kjekt at vi som spillere kan delta i samtalen ved å velge mellom to svaralternativer ved flere tilfeller gjennom kampanjen.

Krigingen foregår i en jungel, under bakken og oppe i skyene. Og vi får blant annet deltatt i store slag med en haug av Titans, noe som er like gøy som du kan forestille deg hvis du har spilt det originale Titanfall. Disse kjemperobotene  gjør at man føler seg uovervinnelige og man bare peiser på når man har mulighet.

Til tider føler jeg at det er samholdet mellom Cooper og BT-7274 som gjelder og deres kamp for å overlevde. Ikke nødvendigvis å redde planeten fra dens undergang.

I spillet har utviklerne lagt til en interessant mekanikk der man kan reise frem og tilbake i tid ved kun et knappetrykk. Vi befinner oss i en by som har sett bedre dager og vi må reise frem og tilbake i tid for å komme oss videre. Passasjer som var der for flere år siden, er nå stengt eller rast sammen, slik at duoen må komme seg forbi. Det er sømløst og fungerer meget bra.

Hvis det er noe å utsette på historiedelen er det at den er altfor kort. Under seks timer, den kunne gjerne vært det dobbelte. I tillegg er spillet altfor enkelt på den normale vanskelighetsgraden.  Jeg anbefaler deg å gå et hakk opp.

Det blir ikke stort heftigere når digre Titans møtes på slagmarken.
Det blir ikke stort heftigere når digre Titans møtes på slagmarken.

Les også: Microsoft har laget tidenes lekreste spillkonsoll.

Actionspekket flerspillerfest
Alt er faktisk blitt bedre med flerspilleren i Titanfall 2. Som nevnt over har Respawn lyttet til fansen og det har ført til mer tilpasning. Pilotene har endelig mer tilpasning som utstyr, kammo, egenskaper og selvsagt på våpnene. Det samme gjelder også Titans, det er nå seks av dem, med ulike spesialegenskaper og våpen. Dog er det litt begrenset hva man kan gjøre med sistnevnte. På tross av at Titans er like slagkraftige, føles de litt mer sårbare enn tidligere og virker egentlig lettere å ta ut enten man er Pilot eller fiende-Titan.

«Burn Cards» har utviklerne valgt å bytte ut med det som kalles «Boost», men det er ikke akkurat stor forskjell på hvordan de fungerer. «Boost»s kan låses med å bruke spillets egen valuta og gir spilleren ting en angrepsdrone eller flere kloner (eller lokkeduer) av deg selv for selvsagt til forvirring for motstanderne.

Våpenutvalget er omtrent doblet, men det kunne kanskje vært triplet. Følelsen er god, mye takket være variasjonen mellom våpnene, og lydmessig er det nok smell i dem slik at man ikke sitter igjen med en følelse av å løpe rundt med løskrutt. Det er også tilfelle med arsenalet til Titans som nå inneholder et sverd. Det kan brukes for å blokkere angrep og selvsagt også å denge løs på fiendene.

Noe av det jeg liker best med flerspilleren i Titfanfall 2 er at det ofte føles som to deler i én. Den ene er som en Pilot og den andre er når man har gjort det bra nok til at man kan til takke en Titan, og har med det noe andre skytespill ikke har. Hvis man ønsker å spille uten Titans, kan man hoppe inn i spillelisten Pilots vs. Pilots. Ønsker man kun å slåss med og mot andre Titans, er det også en spilleliste for det.

Våpenutvalget har tatt seg kraftig opp.
Våpenutvalget har tatt seg kraftig opp.

Les også: Vi klarte ikke legge fra oss dette spillet for å skrive anmeldelsen.

Konklusjon
Det er ikke alltid man ser at en oppfølger er enda bedre enn originalen, men det finnes jo flere eksempler på det. Respawn har så til de grader gjort det med Titanfall 2. Historiedelen er meget bra og de har gjort flerspilleren enda bedre uten å endre på for mye.

Forholdet mellom Cooper og BT-7274 i kampanjen er nydelig og det varierer mellom å være morsomt, alvorlig, men også litt trist. Jeg syns Battlefield 1s historiedel var topp, men Titanfall 2 er enda bedre.

Flerspillerdelen er like actionspekket som forgjengeren og i hovedsak minner det mye om nyere Call of Duty-spill med parkourliknende tendenser og et høyt tempo. Titans er selvsagt den største forskjellen på de to seriene. Kartene i Titanfall 2 er såpass store at man har mulighet til en pust i bakken hvis det trengs.

Den største tabben Respawn og Electronic Arts har gjort med Titanfall 2, er å lansere det midt mellom Battlefield 1 og Call og Duty: Infinite Warfare. Verdens to største skytespillserier. Det fører selvsagt at det forsvinner i mengden og det er virkelig synd for en serie som hadde fortjent et større publikum.

Karakter: 9/10.

+ Endelig en ordentlig historiedel, og den er bra.
+ Gøy å spille som Titan.
+ Aldri mangel på action.

– Litt kort historiedel.

Stikkord: Spill, Tester, titanfall