Thomas C. A. Brevik spør i dagens blogginnlegg om vi kanskje ikke heller bør roe ned vår higer etter det vi tror er innovasjon, og heller la selskapene virkelig innovere...men det har vi ikke tid til.
Thomas C. A. Brevik spør i dagens blogginnlegg om vi kanskje ikke heller bør roe ned vår higer etter det vi tror er innovasjon, og heller la selskapene virkelig innovere...men det har vi ikke tid til.

Annonse


USB-C, NFC og rammeløse skjermer kan løse alt og gjøre livet mitt komplett!

Dette er satire i form av en uformell petit – et skråblikk om et teknologisk tema. Påstander kan være overdrevet for humoristisk effekt.

Innovasjon ved iterasjon
Jeg forventer meg alt for mye av teknologi. Jeg har i mange år stadig hørt om de mest utrolige ting, som visstnok alltid kommer hvert øyeblikk. Ikke rart jeg er utålmodig når fremtiden er så forlokkende.

Det har blitt en småond sirkel, der løftene aldri helt innfris eller gjør livet så voldsomt mye bedre. Jeg satser på at alt vil bli løst med neste versjon. Kommer snart. Håper jeg. For jeg klarer nesten ikke glede meg over eller fullt utnytte det jeg allerede har.

Teknologi har blitt uvurderlig, effektiviserende og livsstilendrende. Det griper inn i alt jeg gjør, og jeg kan ikke forestille meg å gå tilbake til å gjøre ting manuelt, som jeg i dag kan gjøre med en app: togbilletter, parkering, musikk og film, syv-åtte sosiale medier, e-post, meldinger og et snes til. Jeg kan kommunisere med hundre mennesker i løpet av en dag uten å si et eneste ord.

Annonse


Teknologi er på mange måter magisk.

Så innmari utålmodig
Kanskje er jeg utålmodig på grunn av den enorme mengden med villedende reklame og vag informasjon som jeg bombarderes med? Kjøpepress?

Før lo jeg av bildene av hamburgerne i annonsene, for de likner jo ikke på den kladden jeg ender opp med. Kognitiv dissonans light, for jeg gafler det i meg likevel. Akkurat som teknologireklamen – en Kubricksk fantasi der alt er minimalistisk, lekkert og …herregud, jeg må ha en sånn!

Jeg vil jo være kul, som nesten alle andre. Med de nyeste dingsene er jeg kanskje til og med en del av digerati. Samtidig er det litt masete, nesten som et slags motepress eller tilhørighetspress.

Funksjonaliteten kan nesten være sekundær. Jeg synes synd på unge, som sikkert opplever presset i enda større grad, og som ikke engang tjener egne penger, bare sine foreldres. Da er det enda lettere å havne utenfor. Det er traumatisk for en tenåring.

Iterative lanseringer
Det er alltid lanseringer av ny teknologi. Datamaskiner, klokker og lyspærer med WiFi. og dingser som gjør at jeg slipper lysbrytere og får et smart hjem med nesten 40 i IQ.

Mobilen må naturligvis oppdateres årlig. Det heiteste nå er USB-C, NFC og rammeløse skjermer. Det kan løse alt!

Det meste som lanseres er likevel oftest bare små forbedringer fra året før. Iterasjoner av velprøvd teknologi. Jeg tenkte over hva jeg brukte teknologi til for ti år siden. Jeg ble ikke overrasket, for jeg husker det jo godt. Mye har skjedd med både ytelse og funksjon. Det er et langt steg fra iPhone 1 til 7.

I dag er produsentene enten blitt så tungrodde at de ikke klarer å være innovative, bare kjedelige og iterative. Mens andre ganger går de helt bananas, og fjerner lydutganger eller vanlige USB- kontakter, og alle må ut og kjøpe flere kilo med dongler.

Produsentene bør gå i seg selv, og innimellom lese teknologipressen om alt det fantastiske som kommer, så de kan lage de riktige produktene.

Forskning er ikke gjort over natta
Selv om ting tar lang tid går utviklingen mye raskere nå enn før. Teknologiforskning er såkalt closed source. Alle produsenter konkurrerer om å finne opp stort ett de samme tingene: Mindre batterier, større skjermer, raskere prosessorer, flere farger på deksler, bedre sellfiekameraer. Og programvare som kun tar bilde når du ikke blunker. Og nye emojis.

Forskningen koster milliarder. Hver minste oppgradering må testes; funksjoner og hardware må fungere sammen. Det tar tid. De kunne ha ventet til de hadde forsket seg frem til dobbelt så bra specs, og ikke bare bittelitt bedre, men de må jo tjene penger også. Så de har råd til å forske mer.

Forvent noe uventet
Innovasjon er alltid noe uventet, ellers er det bare en iterasjon eller et plagiat.

Mange idéer har blitt til innovasjoner når teknologi tas i bruk på nye måter eller i nye kombinasjoner. Tenk på at noen så et behov og fant opp selfiestang. Og Snapchat. Støykansellerende hodetelefoner. Hipstamatic. DAB. Og Digipost. Hva blir den neste killerinnovasjonen? Digital nøkkel for fysiske dører? Remote killswitch for bilen? EMP-selvforsvarsalarm? Personlig CRM med AR-kontaktlinser?

Jeg lurer på hvor mange flere innovative ting som kan skvises inn i en smarttelefon.

Utprøvd utålmodighet
Før smarttelefonene var det stor variasjon av mobiler, med tastaturer som kunne skyves ut eller roteres, rullehjul og annet. Produsentene prøvde seg frem, med svært ulikt hell.

Dagens smarttelefoner har en utprøvd og vellykket formfaktor. Hvor mye mer kan de forbedres?

Det var en gang ting ble laget for å vare, og man ikke var så desperate og utålmodige etter innovasjon. Min mormor kjøpte et kjøleskap i 1954, som fungerte knirkefritt i nesten 50 år. I dag har kjøleskapet vanndispenser, isbitmaskin, Internett, og andre ting du ikke klarer deg uten. Likevel, 50 år er litt drøyt. Men trenger jeg virkelig et kjøleskap som sender meg Snaps når jeg er tom for melk?

Antakeligvis ikke. Men iPhone 8 kan jeg knapt vente på…

Annonse