Kanskje er selvkjørende biler allerede utdaterte før de ble lanserte, for hva om vi skal fraktes av droner i fremtiden?
Kanskje er selvkjørende biler allerede utdaterte før de ble lanserte, for hva om vi skal fraktes av droner i fremtiden?

Annonse


Norge må våge, og lengte, etter fremtidsteknologi

De fleste av oss ser fram til teknologiske nyvinninger på utbredte produkt som vi til daglig omgås.

Være seg neste toppmodel fra Samsung, lenger rekkevidde på nye Nissan Leaf eller ny dekoder fra RiksTV.

Det er viktig at nordmenn er på hugget
Disse produktene er ofte godt dekket av nasjonale medier og opptar befolkningen akkurat nok til at det kommer på radaren.

Til kontrast finner vi ofte de virkelige futuristene og framtidsoptimistene i den delen av befolkningen som fordyper seg i medium og fora omhandlende teknologi og nerdene som lengter mot neste spill og neste produkt.

Annonse


Det kan virke trivielt, men et lite teknologisk framtidsgløtt kan tenkes å være en fornuftig hobby for både samfunnsbyggere og de som lever  i det.

Stats…zzz…budsjettet
Men som det alltid gjør på denne tiden går også nå debatten om rundt statsbudsjett. Et tema som ikke vanligvis er på menyen til hverken hverdags eller fest i ITavisen, og helt sikkert med rette.

Denne høsten har spesielt «grønt skifte» vært en varm potet, og det er nettopp her politikk og teknologi overlapper til relevans for oss med interesse.

Det kan fort bli kjedsommelig å diskutere om drivstoff skal en krone eller to opp når de egentlige storstilte satsningene burde ligger andre steder.

For framtidsoptimistene kan det se ut som et kraftig anfall av tunnellsyn når det forsøker å bedre miljøregnskapet med dyrere diesel. Her må det luten være sterkere.

Hva med det alternative?
Mange gode ting kan sies om spennende prosjekter på alternative energikilder. Kanskje spesielt på solceller vil det være mye spennende som skjer i de nærmeste årene –  transport er derimot det dagsaktuelle her på berget.

Det er selvfølgelig konsensus rundt elektrisitet og hydrogen som framtidens drivstoff, men hva mer ligger det i pipelinen av revolusjonerende grønn transportteknologi?

Nylig har det vært flere interessante utviklinger på det som best kan beskrives som hybrider mellom droner og fly. Dette er elektrifiserte farkoster med hensikt å frakte en lite antall personer over relativt korte avstander.

Larry Page pønsker på noe
Kanskje de mest nevneverdige herunder er uten tvil Google-grunnlegger Larry Page sin litt hemmelige satsning. Det spekuleres i at det allerede finnes prototyper, og at det finnes planer om masseproduksjon tidlig på 2020 tallet. Også vårt egen europeiske flyprodusent Airbus har et lignende konsept i planene innefor samme tidsrom.

Disse skal selvfølgelig være helt autonome. Altså har teknologiske nyvinninger innenfor en rekke grener som batteri, masseproduksjon av lette materialer, sensorer og flyteknologi nå muligjort en grønnmaling av framtidens transport.

Akkurat når vi begynner å ta innover oss at autonome biler er rundt hjørnet, kommer den flyvende bilen- og det er ikke engang en bil.

Blir Tesla slått av droner?
For hva skal vi egentlig med biler dersom droner for personfrakt finnes i billige og trygge former?

Hurtiggående båter og ferger vil naturlig nok også lide en langsom død. Det er lett å se for seg at slike småfly vil kunne erstatte regionale bussreiser og korte båtreiser.

Med vertikal avgang og landing vil dette kunne foregå mellom det som i dag er bussterminaler. Det samme vil gjelde for transport av last. Det som i dag er tusenvis av lastebiler, kan i framtiden være autonome droner som distribuerer varer regionalt etter samme modell som i dag.

Denne tanken har vi kjent til lenge, i form av Amazons mål om å frakte varer direkte til kunde ved hjelp av droner. Uovertruffent effektivt, trygt og elektrisk tvers gjennom.

I den forbindelse er det naturlig og nevne noen av gigantene innen tradisjonell luftfart; Boing, Airbus og Roll-Royce, som alle sammen jobber mot elektrisifisering av tradisjonelle fly.

Batteriene vil ta over
Dagens batteriteknologi vil inkrementelt over år forbedres til en energitetthet nødvendig for å fly både små og store farkoster. Kanskje vil framtiden bringe teknologi i dag ukjent for verden som vil utkonkurere fossilt brennstoff på energitetthet.

Mange i den vide verden bryr seg egentlig ikke så mye om elektrifisering av fly, til tross for dens enorme innvirkning på miljø.

En konkurrent har åpenbart seg i horisonten. En genialt enkel og eldgammel idè er i ferd med å matrialisere seg i form av en personkapsel i et vakuumert rør. Tubetog, også kjent som HyperLoop, er på full frammarsj.

Ideen i sin moderne form er klekket ut av selveste Elon Musk, og det jobbes iherdig med realisering hos flere aktører.

Over 1000 km. i timen!
Dette er persontransport som effektivt kan gjøre 1200km/t, men det er ikke vanskelig å forestille seg hastigheter opp i 5000 km/t. Dette helt stille og solcelledrevet. Det finnes knapt gode argument for å fly fra Bergen til Oslo eller Stockholm til Amsterdam om tubetog var tilgjengelig.

Lyntog kan vi like godt arrangere begravelse for først som sist.

Det snakkes om konkrete kommersialliseringer av konseptet allerede innen fire år. Da i hovedsak som godsfrakt.

Saudi-Arabia har nylig sett seg nytte i teknologien, og har sprøytet inn et betraktelig beløp for å sikre seg at ideen blir virkelighet.

Det er en politisk satsing den lukter fugl av, i motsettning til en krone ekstra på diesel. Så kjære regjering, ikke oppta oss med noen kronestykker på litern, vi vil kjøre utslippsfritt tubetog til London på under halvtimen.

Det som er gjennomgående med nevnte løsninger er selvfølgelig at de igrunn ikke baserer seg på fossilt brennstoff.

Vi kaster bort milliarder på stein
En annen og kanskje mer oppsiktsvekkende bekjennelse er av asfalt heller ikke er en nødvendighet i framtidens transport.

Det kan vise seg fånyttes å bevilge hundrevis av milliarder til tuneller, broer og asfalt- da vi uansett ikke trenger det.

Med det sagt er det viktig å huske at dette kun er en bivirkning av løsninger, der hovedmålet selvfølgelig hele tiden er å få ned miljøutslipp. For å gjøre det trenger vi store politiske satsinger på framtidsteknologi.

Ser vi miljøregnskapet i verden har vi som nasjon en forvinnende liten rolle å spille. Vi må bare gjøre vår del.

Der vi der i mot kanskje kan gjøre en betydelig nytte er som et miljøfyrtån som baner veien for andre nasjoner.
Tankene går til romfart, der pionerarbeider ble gjort av kapitalsterke nasjoner fordi kommersiell drift var utenkelig. Litt etter samme lest har nå som nevnt Saudi-Arabia gått inn med kapital for å realisere hyperloop. Det er denne type politiske satsinger vi behøver her til lands.

Det er lett å angripe både realiteten og legaliteten rundt konsepter som er presentert. Til kontrast viser det seg ikke like lett å gi slipp på nuet, men våge å se håpefult mot horisonten.

Mange av oss ser allerede håpefult mot neste års lanseringer av nyttig og unyttig teknologi.

Kanskje kan vi lengte enda noen år fram- og være med på å bringe framtiden nærmere enn noen gang.

Annonse