Hopp til navigasjon Hopp til innhold
Det skorter ikke akkurat på action i Battlefield 1. (Ill.: Electronic Arts)

TEST: Endelig en Battlefield-historie som fenger

Spilltest: Slik skal det gjøres, DICE. Takk!

Battlefield-serien er uten kjent for å tilby flerspillerslag av ypperste klasse, men en egen historiedel har ikke helt vært fokuset til de svenske utviklerne i DICE.

Følg ITavisen på Twitch.

Historisk kjedelig
I 2011 ble Battlefield 3 lansert. Dette var første gang at et spill i hovedserien kom med egen enkeltspillerkampanje. Som Battlefield-veteraner sikkert husker, hadde også Modern Combat (2005) og Bad Company (2008) egen historiedel.

DICE og Electronic Arts slapp noen virkelig fete trailere og spillklipp fra Battlefield 3 før lansering, men kampanjedelen levde på ingen måte opp til forventningene og gjennomspillingen var, i hvert fall for undertegnede, et langt gjesp. Det samme var også tilfellet med Battlefield 4 i 2013 – det var rett og slett kjedelig å komme seg gjennom enspillerdelen.

Dette må sies å være i sterk kontrast til Bad Company som faktisk var litt gøy å spille gjennom selv om ikke alltid det tekniske satt sånn helt på topp. Kjemien, samtalene og humoren mellom de fire antiheltene gjorde Bad Company 1 til en friskt pust på denne fronten..

Det du leser nå er anmeldelsen av historiedelen i Battlefield 1 testet på Xbox One. Testen av den fantastiske flerspillerdelen testet på PC kan du lese her.

Se oss spille Battlefield 1-historiedelen på PC. Artikkelen fortsetter under klippet.

Battlefield 1
Jeg skal ærlig innrømme at jeg var skeptisk da de første ryktene om et Battlefield satt til første verdenskrig begynte å sirkulere på verdensveven. Gamle settinger og våpen tiltrekker meg på ingen måte og de første tankene som slo meg ved Battlefield 1-annonseringen var de gamle og begrensede våpnene. Treg lading, ikke rødpunktsikte og kjipe design. Et våpen må tross alt se bra ut.

De seneste ukene har jeg endret mening. I hvert fall litt.

Denne gangen har de svenske utviklerne valgt en interessant vri på historiedelen. I stedet for å følge en og samme person og tropp gjennom hele delen, er kampanjen delt opp i det DICE kaller for «War Stories», eller krigshistorier. «War Stories» er del opp i seks historier, fem hvis man ser bort fra det første introoppdraget, hvor vi følger ulike personer hver gang på forskjellige fronter og vi får høre deres historier.

Vi kommer tettere på personene og får høre deres historier fra en krig som skjedde for bortimot ett hundre år siden. Kort fortalt har DICE lykkes denne gangen.

Selvsagt er det luftkjemping i et Battlefield-spill.
Selvsagt er det luftkjemping i et Battlefield-spill. (Ill.: Electronic Arts)

Varierte historier
De fem historiene er delt opp slikt:

«Through Mud and Blood»: Kampanjedelen starter hektisk med et lengre slag mellom britene og tyskerne. Vi er en del av stridsvognlaget som har som hovedoppgave å brøyte oss gjennom de tyske forsvarslinjene.

«Friends In High Places»: Her går turen til skyene bokstavelig talt der britene kriger mot tyskerne. Vi inntar rollen som en pilot som på utspekulert hvis knebler en annen og lurer til seg en plass i krigsflyet med plass til to.

«Avanti Savoia»: Etter den høytsvevende historien i «Friends In High Places» får vi igjen bakkekontakt i «Avanti Savoia» der italienske og australske styrker kjemper om et strategisk fort i de italienske alpene.

«The Runner»: Videre går ferden til et oppdrag i meget høyt tempo der man stort sett løper frem og tilbake for å levere meldinger til sine allierte. Historien starter med en aggressiv storming av stranden i Cape Helles.

«Nothing is Written»: I den siste historien går ferden til ørkenområdene i Midtøsten og det beryktede stridstoget til fiendene må stanses en gang for alle.

Vi møter på ulike soldater og følger deres historier fra krigen.
Vi møter på ulike soldater og følger deres historier fra krigen. (Ill.: Electronic Arts)

Flott følelse av krig
DICE har forsøkt å gjøre historien dypere enn tidligere, noe de har lyktes godt med. Stemningen er nydelig – grafikken likeså – og til tider lar man seg leve inn i de hektiske slagene der det slaktes og sprenges 360 grader rundt seg til nesten enhver tid. Det handler selvsagt om krig, men det handler også om mye mer enn det. Ved enkelte steder er det rolig og ikke en fiende å se i mils omkrets – tror man – før helvete bryter løs og man kaster seg ned (også i sofaen) i nærmeste skyttergrav.

Her føler jeg DICE har gjort en ypperlig jobb med å skape en skikkelig følelse av hvordan krig kan være, eller nettopp er. Mange av oss har aldri opplevd og vil aldri oppleve krig, og dette er i så fall det nærmeste vi kommer en.

Jeg liker godt at oppdragene er varierte og man skifter mellom å være pilot, vognfører i stridsvogn, infanterist og man er også på hesteryggen oftere enn man kanskje ønsker. I «Avanti Savoia» er man iført en superrustning og et våpen med et tresifret antall kuler i magasinet og man føler seg nærmest udødelig. Her er det masse action på en og samme gang, men man blir med ett litt mer sårbar når rustningen kommer av. En liten avsløring der, altså.

Det er vanskelig å plukke ut én spesiell historie som den beste, men få ting slår det å kjempe på toppen av et luftskip. Det er både action og utsikt på helt øverste nivå.

Rambo-kriging
Mens DICE på den ene siden lykkes godt med å fange stemningen, er det enkelte områder som plager meg litt. Utviklerne forteller at spillet er mer åpent enn tidligere Battlefield-kampanjer, og det stemmer for så vidt det. Man kan angripe et oppdrag på ulike måter, enten det er ved å snike seg rundt og knerte fiender i det stille eller å gi «bånn gass» og skyte på første bevegelse. Dog er det tilfeller at spillet låser deg til den og den fremgangsmåten.

Og så er det denne Rambo-følelsen. Krig handler ofte om samhold mellom personene i de ulike troppene og man angriper som en enhet. Slik er det også i Battlefield 1, men på mange områder har man følelsen av at man er helt alene og dreper fiende på fiende.

Joda, de skal skildre det å være alene og sårbar, men det blir på grensen til latterlig når man nedkjemper en hel tysk bataljon alene.

Kanskje er det den kunstige intelligensen til dine allierte som gjør at man ofte befinner seg mer alene enn man kanskje hadde ønsker.

Man føler seg ofte litt alene i Battlefield 1. Selv på hesteryggen.
Man føler seg ofte litt alene i Battlefield 1. Selv på hesteryggen. (Ill.: Electronic Arts)

Konklusjon
Battlefield 1s «War Stories» er et friskt pust på historiefronten når det kommer til denne typen krigsspill. Da mener jeg i hovedsak spill som Battlefield, Call of Duty (frem til Modern Warfare 3) og Medal of Honoro (de to seneste). Call of Duty har ofte følelsen av å være en lengre massakre, mens hverken Battlefield 3 og 4 eller Medal of Honor: Warfighter hadde spesielt dype og gode historiedeler.

Oppdragene er lange nok, 1–2 timer, slik at man rekker sånn noenlunde rekker å interessere seg for historiene deres og krigen generelt. DICE har gjort en ypperlig jobb med å skildre en hektisk og svært blodig krig, men ved flere anledninger skulle jeg ønske de holdt seg til en mer realistisk tilnærming. Hvis jeg ønsker å føle meg som en supermann i krigen, inntar jeg heller rollen som Master Chief (Halo) eller Prophet (Crysis).

Du kan lese mer om grafikken og lydbildet i vår anmeldelse av flerspilleren, men jeg kan jo ta med at grafikken er helt nydelig og lyden er helt fantastisk. Jeg vil anbefale deg å spille med enten et kringlydsystem eller noen gode hodetelefoner. Følelsen av når det sprenger, skytes og skrikes på alle kanter rundt deg, er helt fabelaktig.

Når det er sagt klarer jeg ikke helt å begeistre meg over våpnene i spillet og håper DICE er tilbake på gamle, eller nyere, traker i den neste utgaven av Battlefield.

Karakter: 8/10.

+ Herlig stemning.
+ Spennende historier.
+ Grafikk fra øverste hylle.
+ Varierte oppdrag.

– Litt for ofte alene.
– Det kunne vært flere oppdrag.
– Kjipe våpen.
– Enkelte bugs.

Stikkord: battlefield, Spill, Tester