Hopp til navigasjon Hopp til innhold
Spillet er til tider herlig voldelig på en måte regissør Quentin Tarantino hadde satt pris på, men bilkjøringen er ofte et antiklimaks. (Ill.: 2K Games)

TEST: Mafia 3 er som en Tarantino-hevnfilm, men de samme feilene repeteres

Spilltest: Men som vanlig i sjangeren er det problemer.

Mafia-serien blir ofte glemt i alt snakket om Rockstar og Grand Theft Auto, ikke minst nå som Red Dead Redemption 2 er annonsert – det betyr dog ikke at Mafia-serien ikke fortjener omtale.

En litt ny vri
Hangar 13 (kun Mafia 3 på CV-en i skrivende stund – eid av Take-Two Interactive. Opprettet desember 2014) og 2K Czech (Mafia, Hidden and Dangerous, for å nevne noen) er partner-studioene som denne gang har sett seg som mål å skape åpen-verden-historier satt til Sør-Statene (byen heter New Bordeaux, året er 1968 og førstnevnte er en spill-versjon av New Orleans) på 60-tallet der rasisme, korrupsjon og mafia regjerer.

Det er ingenting galt med settingen: den er et frisk pust. Historiene er også ganske gode, men det er hele pakken som får tittelen til å virke mer som et helkokt volds-spill enn seriøse kommentarer om rasisme og vold i USA på 60-tallet.

Derfor kan vi heller ikke ta spillet for seriøst, for det virker ikke som utviklerne selv ønsker det. På sitt beste er det uansett svært god underholdning, overdramatisert vold i en setting som bør tas mer seriøst, til tross.

Det blir også feil å si at spillet er et rent voldsspill uten å ha noe å si om situasjonen spesielt i Sør-Statene på denne tiden, men dette er ikke stor kunst, heller ikke dramaturgisk.

Vi spiller Mafia 3 og kommenterer:

Det er for lange mellomsekvenser i Mafia 3.
Det er for lange mellomsekvenser i Mafia 3. (Ill.: 2K Games)

Skyting og eksplosjoner må jo til
Det er alltid grunn til å være engstelig for åpen-verden spill, for sitter ikke skytinga og dekningssystemet er det ikke stort annet enn en turist-opplevelse. Vel, en veldig rasistisk og voldelig rasist-turist-opplevelse i Sør-Statene.

Heldigvis er det moro å skyte, og dekningssystemet fungerer bra.

Vi liker at hovedoppdragene er fokuserte og forklarer oss at vi må gjøre dit og datt for å ta skurken over alle skurker i dette mørke og sør-stats-rasistiske universet, selv om historien flyter litt ut etterhvert. Mye av spillet går ut på å ta over områder som regjeres av konkurrerende gjenger.

Det første som gir oss hintet om at vi ikke er i GTA-land er at du hele tiden kan følge med på om purken vil ta deg eller ikke, også om du kjører for fort. Du skal altså være forsiktig med å krasje, kjøre over folk og den slags ting som ikke er OK.

Som om ikke det var nok: tar du opp kampen mot Mafia-grupperinger som har kjøpt og betalt politiet, blir blå-gutta sinte nok til at de angriper deg også.

Har du først en fire-fem politibiler etter deg, er det vanskelig å unnslippe. Bilene er jo selvsagt ikke så kjappe i ’68, samtidig som politiet er litt for flinke til å treffe blink på dekkene dine.

Woho, en bil-jakt i 30 km i timen… Kjipt.

Vi kan love deg at Mafia 3 ser bra ut (vi testet på PC), men det er lite som skiller det nyeste åpen-verden-spillet fra GTA og andre spill i sjangeren.
Vi kan love deg at Mafia 3 ser bra ut (vi testet på PC), men det er lite som skiller det nyeste åpen-verden-spillet fra GTA og andre spill i sjangeren. (Ill.: 2K Games)

Grafikk og atmosfære
Spillet ser utrolig nydelig ut. Gang på gang stoppet vi opp i de møkkete gatene med store amerikanske biler durende rundt for å legge merke til alle detaljene og folkene som går gatelangs.

For ikke å snakke om vær-systemet som er det mest dynamiske og virkelighetsnære vi har sett i noe som helst spill. Skygger, vind, regn og sol kastes realistisk over enhver flate.

Hvordan i all verden klarer dagens maskiner å dra dette rundt?

Vi vet skjermkortene er kjappe, men er likevel litt forundrede. Så pent er det. Du husker kanskje spillboksene på 90-tallet som skulle friste deg til handel – nå ser selve spillene endelig ut som cover-kunsten fra de glade CD-ROM-dagene!

– You talkin’ to me?
Det er også ting som ikke fungerer, og som alltid har vært et problem med sjangeren – mens man løper rundt ser personene du møter bra ut, og grafikken likeså, dette gir en flott atmosfære, men som alltid: den ødelegges ofte av alle AI-ene snakker i munnen på hverandre, veldig høyt – også selv om du ikke er nære nok til at man skulle ha klart å høre dem.

Er dette vanskelig å ordne opp i?

Byen er på alle måter herlig presentert på alle måter.
Byen er på alle måter herlig presentert på alle måter. (Ill.: 2K Games)

Konklusjon
Mafia 3 er på ingen måte et dårlig spill, problemet er at spillet ikke gjør noe med å løse problemene tilknyttet åpen-verden-sjangeren. Oppdragene er stort sett som de alltid har vært i alle spill i sjangeren.

Når det i tillegg er alt for lett å snike seg rundt og ta livet på fienden, ender det noen ganger med at vi skyter mot alt og alle bare for å gi oss selv en utfordring, men da blir det alt for vanskelig.

Likevel redder spillet seg inn på gode skytemekanismer, glitrende grafikk og en fin hovedhistorie, og en setting som vi sjelden eller aldri ser.

Vi testet på PC og gir spillet: Karakter 7 av 10.

+ Super grafikk
+ Herlig våpenbehandling
+ Stemningsfullt
+ Voksent
+ Tar for seg tematikk som sjelden røres

– Snikdrap er for enkelt
– Altfor langdrøye mellomsekvenser

– For mange oppdrag vi har spilt mange andre ganger i lignende spill
– Kan rett og slett bli kjedelig

Stikkord: mafia, Spill, Tester