Hopp til navigasjon Hopp til innhold
Alex Hunter er sulten på suksess, men kan også ende opp i Manchester United. (Ill.: Electronic Arts)

The Journey er den beste nyheten i FIFA på mange år

Spilltest: Blir det stang inn eller stang ut for FIFA 17?

Vi er i slutten av årets første høstmåned noe som betyr at de første avsparkene i Europas største fotballigaer for lengst er tatt.

FIFA 17
September er også måneden der Electronic Arts lanserer den årlige nyheten i FIFA-serien. Noen vil sikkert omtale dette som en såkalt melkeku for spillgiganten, men serien blir uansett bare mer og mer populær. Salgsmessig.

Som vanlig kommer det også lovnader om at spillet er mer finpusset enn noen gang, med smartere kunstig intelligens, bedre grafikk og så videre og så videre.

Les flere tester her.

Bli med på reisen
Den største nyheten er uten tvil «The Journey». For første gang i seriens historie har spillet fått det nærmeste man kan kalle en historiedel. The Journey har litt likheter med «Pro»-modusen i tidligere utgaver der man styrte kun én spiller og hoppet fra klubb til klubb i Europa på jakt etter lykke og suksess.

I The Journey møter vi på Alex Hunter, en ung fotballspiller som har som, mange andre unge engelske gutter, mål om å bli fotballproff. Her er det ikke bare snakk om å spille kamper. Nei, Hunter må delta på ukentlige treningsøkter og svare på spørsmål fra trenere og presse.

Hvordan man svarer på spørsmål er med på å forme Hunter som person og fotballspiller. For hvert spørsmål kan man enten gi svar som tilsvarer hissig, kald eller balansert. Det er del det nærmeste man kommer rollespillelementer i et fotballspill.

I The Journey er det ikke bare på gressmatten det skjer.
I The Journey er det ikke bare på gressmatten det skjer. (Ill.: Electronic Arts)

The Journey startes ved at Hunter deltar på en fotballsamling for talenter uten proffkontrakt. Han deltar sammen med barndomsvennen sin Walker. De to ser ut til å følge hverandre tett gjennom karrieren.

For å få proffkontrakt må man bli blant de ti beste på samlingen, noe som i og for seg er greit. Så bærer det videre mot profflivet i England. Man får selv velge hvilket lag man vil spille for, men det anbefales å ta et litt svakere lag for å få mest mulig spilletid. Dermed vraket jeg Klopps Liverpool til fordel for Hertfordshire-klubben Watford. Og derfra gikk veien mot gull.

Les også: Spill med ITavisen-redaksjonen og leserne.

Bytter spillmotor, til det bedre
Electronic Arts har en diger portefølje med spill der kanskje Battlfield-serien regnes som flaggskipet. Serien er kjent for sin utsøkte grafikk som er mulig med selskapets egne grafikkmotor Frostbite.

Spillselskapet forsøker å samle spillene under én paraply og flere spill tar i bruk Frostbite-motoren, blant annet nye Mirror’s Edge Catalyst. FIFA 17 er også den første fotballtittelen som har Frostbite-motoren som gjør at spillet ser bedre ut enn noen gang, men ikke forvent vanvittige endringer.

Mange av spillerne har også sitt ekte ansikt i spillet, som vanlig, og nytt for året er at samtlige 20 managere fra Premier League er med. Det gir opplevelsen bedre enn tidligere da de på benken ikke liknet på noen som helst. Dog er det ikke alle spillere som er like fornøyde sin virtuelle jeg.

Jurgen Klopp og de 19 andre Premier League-managerne er med i spillet.
Jürgen Klopp og de 19 andre Premier League-managerne er med i spillet. (Ill.: Electronic Arts)

Proffklubber
En av FIFAs mest populære spillmoduser er Proffklubber, eller Pro Clubs, som kanskje også er den med mest potensial. Dessverre må man innse at EA ikke har gjort stort med Proffklubber i år heller.

Da Proffklubber først kom ut snakket spillgiganten med store ord om hvordan den kunne utvikles, men det virker som det meste av ressurser legges ned i FIFA Ultimate Team-modusen som selskapet uten tvil tjener gode penger på.

Dog er det selvsagt nyheter å spre. Spillerutviklingen er ny og man er ikke lenger avhengig av å fullføre bragder av diverse sort for å gjøre spilleren bedre. Dessverre ser det ikke ut til at utviklingen er riktig balansert. For det første starter jeg på nivå 80, noe som gjerne kunne vært lavere slik at man kunne utvikle spilleren over tid. Og for det andre er spilleren min på 86 kun etter 35 kamper. Altfor rask progresjon i mine øyne.

I tillegg kan man omsider også designe egne drakter. Kjedelig nok er mulighetene så begrensede at man ikke ser helt gleden av det. Det er lov å håpe at EA bygger på dette videre til neste år.

Marco Reus pryder omslaget på årets utgave.
Marco Reus pryder omslaget på årets utgave. (Ill.: Electronic Arts)

Ingen fotballrevolusjon
Foruten er bredt spekter av spillmoduser, lisenser, et godt utvalg stadioner (Camp Nou er ikke med) og flott grafikk med animasjoner i toppklasse, er det viktigste hvordan det fungerer på banen.

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke merker store forskjellen fra FIFA 16. Så langt virker den kunstige intelligensen å være et hakk bedre enn tidligere. Forsvarsspillerne er flinkere til å falle av og det er ikke like lett å bruke knappen for gjennombruddspasningen og sende spissen, som som regel har blå afrosveis, alene med målvakten og en sikker skåring.

Det virker også som de offensive datastyrte spillerne tar smartere valg enn tidligere og går ofte på lure løp.

Dødballsituasjonene er annen ting som er blitt endret på og på hjørnespark og frispark, fra en viss avstand, har man litt mer kontroll enn før. Straffene er også blitt forandret og jeg er litt usikker på om det er til det bedre.

FIFA 17 ser bedre ut en noen gang, men ikke forvent revolusjonerende endringer på grafikkfronten.
FIFA 17 ser bedre ut en noen gang, men ikke forvent revolusjonerende endringer på grafikkfronten. (Ill.: Electronic Arts)

Konklusjon
Det er ingen tvil om at FIFA 17 er et godt fotballspill. Som vanlig skårer serien høyt på lisenser, grafikk og moduser, men på banen er egentlig det som gjelder.

Serien har fortsatt mange mellomsekvenser som, i mine øyne, er unødvendige og er med på å dra ned tempoet i kampen. Hvorfor er vi nødt til å se at målvakten henter ballen utenfor banen? Spillerne gjør også mye rart av seg og det er ikke sjelden man roper ut «den skal ikke dit» i frustrasjon over at pasningen nok en gang går en helt annen retning enn der man pekte.

Historisk sett har FIFA vært et spill som nytes i starten, i kanskje de første månedene, før man blir lei av et banespill som føles skriptet og urealistisk. Så man pakker det ned i den digitale spillskuffen og glemmer det en periode. Men etter 20 timer pluss i FIFA 17 er jeg fortsatt positiv på tross av diverse rariteter.

The Journey er et friskt puss i serien og spillmodusen ser ut til å fenge flere jeg har snakket med. Hvis EA klarer å bygge videre på denne, kan det bli meget gøy å være virtuell fotballspiller fremover.

Spørsmålet er dog om oppdateringene og nyhetene er store nok til at det er verdt å kjøpe også årets utgave. En kan jo tenke seg om spillene hadde vært bedre og med flere nyheter hvis EA hadde nøyd seg med et nytt spill annethvert år og heller sluppet overgangsoppdateringer de andre.

Karakter: 8/10.

FIFA 17 ble lansert 29. september og er tilgjengelig på Windows, PlayStation 3 og 4 og Xbox 360 og One. Spillet ble testet på Xbox One.

Stikkord: fifa17, Spill, Tester