Liker du det du leser?
Støtt Bitcoin-ekspert og ITavisen-blogger Bjørn Husby ved å gi en valgfri engangsdonasjon (beløpet går til forfatteren, ikke ITavisen).
Du kan støtte han med Bitcoins, eller Vipps. Søk opp nummer: 92 42 97 52 i Vipps-appen.
bitcoin:13fjXhDeRH5gSmCiGU4pbi14bJTuaLfAV6
Annonse
En bank er en institusjon som låner deg penger, lagrer dem for deg og ikke minst hjelper deg å bruke dem. Bankvesenet er etablert som «pengemaskineriet» i samfunnet. De har full kontroll på kontoene, transaksjonene og kundene sine.
Les også hvordan kjøpe kryptovaluta eller hvordan kjøpe Bitcoin
Vet alt
I prinsippet vet de alt om dine finanser, og de har alle muligheter til å redigere data i sine systemer. Det er et tillitsforhold mellom kunden og banken. Myndighetene lovregulerer også dette nøye for å kontrollere den makten bankene har. På 1400-tallet drev Medici-familien i Firenze den første moderne banken.
De innførte dobbelt bokholderi, og andre økonomiske metoder, som fremdeles er i bruk den dag i dag. Det er mye penger i penger… veldig mye.
Medici-familien var den rikeste familien i Europa i sine glansdager. Siden den gang har et fungerende bankvesen vært nødvendig for både enkeltpersoner og for næringsliv. Finnes det en annen måte å dekke bankbehovet på? En ny tilnærming som benytter tilgjengelig teknologi?
Ingen bør ha full kontroll
Det bør optimalt sett være en tilnærming som ikke gir noen institusjoner kontroll, og som samtidig er sikker og effektiv. Dagens banker holder transaksjonsloggene («ledger-en») hemmelig, og de ber kundene sine stole på at banken ivaretar deres beste interesser.
De har ansvaret for, og muligheten til, å gjøre dette på en god måte. Vel og bra altså, i en perfekt verden med bare ærlige institusjoner helt uten egeninteresser.
Her er idèen: Spre «ledger-en» på nettet sånn at veldig mange har en kopi. Da kan ikke èn eller flere enkeltpersoner manipulere den. Bitcoin sin «ledger» kalles for Blockchain.
Med Bitcoin kan ingen vite alt
Det kreves stor nok transaksjonstrafikk mot Blockchain for at det hele skal fungere. Dette for å garantere at det alltid er et flertall av ærlige brukere.
Et flertall av ærlige brukere vil alltid votere ned uærlige endringer på en kopi av Blockchain, som forsøkes injisert. Blockchain er en kjede av transaksjonsblokker som krypterer sammen alle de foregående blokkene hver gang en ny transaksjonsblokk dannes.
En blokk inneholder nye transaksjoner som ligger til behandling. Det skjer ca hvert tiende minutt, og dette kalles verifisering. Her sjekkes også at det ikke foregår dobbeltbruk, dvs at samme bitcoins brukes mer enn èn gang. Innbrudd i den nyeste blokken, som ennå ikke er verifisert, må altså skje i løpet av 10 minutter.
Jeg forklarer mer om kryptering, og andre sider ved Blockchain, på bloggen min.
Svært god kryptering
Krypteringen er sterk nok til at det er umulig i uoverskuelig fremtid å knekke den med brute-force. Altså å la en superdatamaskin prøve alle kombinasjoner, og håpe på å gjette riktig før en ny blokk blir lagt til.
Innholdet i de foregående blokkene blir i denne prosessen skrivebeskyttet, via den kryptografiske kjededannelsen i Blockchain.
Her har vi altså en fri og åpen banktransaksjonslogg som skrivebeskytter all historikk helt tilbake til den første blokken («the genesis block»). Den har titusenvis av backups rundt omkring i verden. Ingen eier den, og ingen har kontroll over den. Massene «eier», og drifter, alt i sin helhet.
Annonse
