Silicon Valley (ITavisen:) Vi har trasket San Francisco i et par dager med en ni-åring.
Kom dere ut, barn (og voksne)!
Konklusjonen er at dette er moro (vi kommer oss begge ut), får oss helt klart til å gå lenger enn vanlig uten mål og mening utover selve spillet, og har de små-finessene som må til for å gi det det lille avhengighets-kicket.
For de av dere som ikke har fått testet enda går Go ut på å samle små og søte Nintendo-lignende mini-monstre.
Når du finner dem i den virkelige verdenen må du skyte en «badeball» på dem, noe som gjøres enkelt med lang enfingersveip. Som regel tar de små dyrene kvelden på første forsøk, og er da en del av monster-samlinga for godt.
Annonse
Du kan finne mange monstre av samme art, få pokaler for å ha mange like i samme serie, og trene dem opp slik at de kan ta kverken på andre.
Jo, også finner man virtuelle treningsstudioer rundt om kring. Disse kan tas i bruk når karakteren som trasker rundt på mobilskjermen din med deg har passert nivå fem.
Stort forbedringspotensiale
Minus: Spillet er langt ifra polert. Grensesnittet er tregt og lite tilfredsstillende. Ingenting forklares, selv ikke grunnleggende spilleregler, og hvor mye moro er igjen når man har trasket et par mil?
Det er ikke godt å si – forhåpentligvis er mer innhold og funksjoner implementert innen vi når 10 av dem.
Det er mye som kan forbedres, og utviklerne har allerede annonsert deling mellom spillere. Vi har også opplevd tilfeldige tidsavbrudd mot spill-serveren, noe som medfører titt og ofte at Pokémon-en vi har fanget ikke lagres, samt at appen henger i kamera-modus.
Når det er sagt er hverken jeg eller niåringen som var med å teste lei enda.
Locke’s (9) vurderinger
Trond: – Hva liker du med Pokémon Go?
Locke: – Det er et bra spill fordi man kan gå ut og finne ting, og det i virkeligheten! Det er også moro med eggene.
Trond: – Hva kan bli bedre?
Locke: – Jeg håper at det blir mulig å bytte Pokémons i en kommende versjon. Jeg synes også man bør kunne slette Pokémons man ikke vil ha, forteller Locke oss. Han er som oss lei av å ha for mange av disse flaggermus-lignende skapningene vi har glemt navnet på i farta.
Locke: – Jo, også hadde vært fint å kunne opprette sitt eget lag og invitere venner. I en oppdatering bør også kamera være kartet, og ikke bare vise oss det grønne kartet hele tiden. Det hadde vært enklere om Pokémons som er nærme viser meg hvor Pokémon-ene er.
Vi må si oss enige på begge punkter. Heldigvis finnes jo denne norske appen.
Locke ønsker også, som oss, enda flere sosiale aspekter ved spillet:
Locke: – Å krige mot andre spillere uten å måtte gå til treningsstudioet og kunne trene mot spillere med lavere nivåer. De bør også legge til muligheten til å markere et punkt på kartet, og få hjelp til å gå dit.
Problemet er nemlig at gymmen voktes av folk med mye høyere erfaringsnivå enn oss selv, men så er jo også dette med på å drive oss til å spille mer og mer.
Dette er bare en sped begynnelse
Siden spillet allerede er en braksuksess uten at de i det hele tatt rakk å reklamere for det, legger nok dette opp til en mye større satsing fremover, kanskje ikke bare på mobil, men i VR-headset og kanskje Microsofts AR-headset HoloLens. Nadella har allerede sagt han er keen.
Det er ikke det at spillet er så fryktelig bra i seg selv, men at mange føler på Pokémon-nostalgi samtidig som de nok er lei tradisjonelle mobilspill, eller spill generelt.
Det er merkverdig at andre spillunivers ikke har gjort dette før og lykkes like godt – mye av hemmeligheten ligger i nevnte samlemani og merkevaren.
Vi har ikke opplevd å gå gatelangs med dette spillet i hånda uten å møte noe som muntert spør om vi spiller Pokémon, eller selv spiller det med barnslig glede. Dette er det perfekte spillet for å få en guttunge eller jente ut i sommer, bort fra den største skjermen, og med den minste i hånda ut på oppdagerferd – egentlig handler det ikke så mye om spillet, men om å oppdage noe nytt sammen.
Annonse
