Etter å ha opplevd stor suksess med Max Payne (2001) og Max Payne 2: The Fall of Max Payne (2003) solgte det finske spillstudioet Remedy serien videre til Take-Two. Det neste prosjektet deres var Alan Wake som for første gang ble vist frem under E3 i 2005.
Les vår test av Rocket League.
Alan Wake
I 2006 inngikk studioet et samarbeid med Microsoft Studios om å publisere spillet eksklusivt for Xbox 360 og Windows. Etter flere utsettelser ble Alan Wake lansert på Xbox 360 i mai 2010. Spillet ble lansert til PC ved en senere anledning, men ikke av Microsoft.
Kjøper du Quantum Break vil jeg anbefale deg på det sterkeste å teste ut Alan Wake, det følger tross alt med i pakken.
Annonse
Selv om salgstallet for Alan Wake ikke nådde … vel, noens forventninger, har spillet allikevel en stor fanskare og mange av dem var nok skuffet da Remedy annonserte Quantum Break under et Xbox One-arrangement i mai 2013 – de hadde nok håpet på en Alan Wake-oppfølger.
Men, nesten tre år senere er Quantum Break kun få dager unna lansering og tilhengere av Alan Wake har absolutt noe å se frem til.
Quantum Break
Remedy har valgt en litt annen stil i Quantum Break. Joda, episodeinndeling er fortsatt tilstede, dog kaller de det nå «akter». Den fantastiske fortellerstilen er også tilstede, det samme med de nydelige lyseffektene.
Men denne gangen har de valgt å blande spill med TV-serie. Det er flere som har forsøkt dette før og ikke alle har nødvendigvis funnet den riktige formelen. Jeg vil påstå såpass at Remedy ikke er langt unna. De er faktisk veldig nære.
La oss først snakke litt om historien. I Quantum Break inntar vi rollen som Jack Joyce (spilt av Shawn Ashmore). Han møter sin gamle kamerat Paul Serene (spilt av Aidan Gillen), som er en del av den omstridte organisasjon Monarch, på Riverport University der sistnevnte skal vise frem et nytt eksperiment. Det viser seg å være snakk om et tidseksperiment, men det går rimelig dårlig. Dette fører til at tiden begynner å falle sammen, i skalte tidsbrudd, og både Joyce og Serene får tidsrelaterte superevner.
Serene har den fordelen at han kan se frem i tid og ta avgjørelser i nåtid basert på det. Underveis i spillet er vi nødt til å ta noen valg for ham. Valgene vi tar påvirker historien i spillet og i TV-serien som er en del av pakken. Etter hver akt får man også beskjed av hvor mange prosent av spillerbasen som tok det samme valget. Artig.
Ettersom Quantum Break er et historiedrevet spill kan vi selvsagt ikke skrive for mye om historien uten å avsløre viktige detaljer.
TV-serien
Etter hver akt avspilles en episode av TV-serien og er med på å bygge opp under historien i selve spillet. Jeg er faktisk litt usikker på lengden på disse klippene, men det er godt over 10 minutter per episode.
Dette er noen av skuespillerne:
- Jack Joyce – spilles av Shawn Ashmore, kjent fra flere X-Men-filmer.
- William Joyce – spilles av Dominic Monaghan, kjent fra Lost.
- Paul Serene – spilles av Aiden Gillen, kjent fra Game of Thrones og The Wire.
- Martin Hatch – spilles av Lance Reddick, kjent fra The Wire.
Hele rollelisten er imponerende og episodene preges av veldig gode skuespillerprestasjoner. De er godt produsert og det virker som Remedy har lagt mye ressurser for å gjøre TV-serien så god som overhode mulig. Sammenlign den gjerne med en amerikansk actionfilm med over toppen slåss- og skytescener, men i et kortere format fungerer det godt.
Supertidsevner
Jack Joyce er en av to som får superevner etter at tidsbruddet finner sted. Han kan forflytte seg raskt fra et sted til et annet uten fiendene får det med seg – noe som er en kjekk taktikk for å flanke dem. Joyce kan også stanse tiden, eller bremse ned den mens han fortsatt er som normalt.
For ikke å glemme at det er mulig å spole tilbake tiden. Dette er veldig nyttig når man beveger seg rundt i verdenen. Det er mye hopping, klatring og bevegelse generelt for å komme seg fra A til B. Derfor er det kjekt å spole tilbake tiden og gjenreise for eksempel et stillas som har ramlet sammen. Noen av disse egenskapene kan også oppgraderes underveis.
Flere av disse klatresekvensene virker litt unødvendige og er på ingen måte like smarte som i for eksempel Tomb Raider-serien.
Det som imponerer meg med de hyppige tidsbruddene og Joyces egenskaper, er hvor sømløst det fungerer i spillet. Man vandrer rundt i verdenen og ser ting falle sammen, man ser at bakken forsvinner under seg og ting som forandrer seg. Uten noen form for hakking eller lasting. Det er nesten litt magisk.
Husk: Bruk tiden til din fordel.
Les vår test av Rise of the Tomb Raider.
Action, action
Quantum Break er litt mer actionpreget enn jeg faktisk hadde sett for meg. Her går det ikke mange minuttene mellom hver skytekamp mot en horde fiender av ulik karakter. Noen er helt tradisjonelle fotsoldater, mens andre er ganske seige og gir seg ikke uten kamp.
Hver gang man tar ut den siste fienden i en gruppe ser man det i sakte film. Det er godt å vite at det ikke er flere fiender igjen, men ikke særlig gøy lengden.
Spillet har et eget system ved at karakteren går automatisk i dekning når han er i nærheten av blant annet enn vegg eller en barriere. Dette fungerer så som så, men på ingen måte optimalt og man kan risikere å bli drept fordi man simpelthen ikke kommer seg i dekning. Frustrerende!
Kontrollene er generelt gode i spillet, men skytefølelsen er meget skuffende. Dette kan kanskje ha noe med sensitiviteten i innstillingene, men jeg følte aldri at oppsettet var presist nok. Skuddene går liksom overalt.
I tillegg kommer jeg ikke utenom sjefskampen i spillet. Her trengte en faktisk en bunke med forsøk for å vinne og underveis ble det mange runder med banning – søren klype!
Visuelt vakkert
Bare for å ha én ting klart: Quantum Break er et helt nydelig spill. De virtuelle karakterene i spillet ligger svært godt på sine menneskelige ekvivalenter og lyseffektene er vidunderlige. Remedy spilte på lys i Alan Wake og gav meg hakeslepp allerede den gang. Det er enda bedre i 2016.
Dessverre ser man at oppløsningen er litt lavere enn optimalt og kan oppleves som litt «grøtete» til tider – for å bruke det uttrykket.
Konklusjon
Remedy tok en stor risiko da de valgte å gå for dette kombinerte spill- og TV-formatet. Det er alltid en stor sjanse for at noe slikt vil feile og det er hardt, men finnene har mestret det på en meget god måte. De viser at de fortsatt er en del av de beste historiefortellerne i spillbransjen og har med seg en helt lag med dyktige skuespillere som gjør ting meget godt i sine respektive roller. Historien er god og man har lyst til å utforske hver krik og krok av spillverdenen for å finne ut mer om denne mystiske organisasjonen Monarch.
Visuelt sett er dette et vakkert spill og jeg får ikke lovprist lyseffektene nok.
Dessverre sliter spillet med flere glitcher. Enten ved at man setter seg fast eller samtaler du ikke hører fordi du ikke står helt inntil den du snakker med. I tillegg er spillet veldig kort. Jeg tok ikke akkurat tiden på hvor lang tid det tok å fullføre det, men det kan ikke ha vært mer enn seks–syv timer.
Quantum Break lanseres til Xbox One og Windows 10 5. april.
Karakter: 8/10.
+ God historie
+ Det visuelle
+ TV-serien integreres godt
+ Interessante karakterer
+ PC-versjonen følger med
– Litt kort
– Enkelte bugs
– Dårlig våpenfølelse
– Litt seige kontrollere til tider
Annonse
