Omstarten av spillserien, bare kalt Tomb Raider, mottok massiv med hyllest fra et samlet pressekorps da det ble lansert i 2013. Klarer utviklerne å følge opp?
Heftige snøeffekter
I Rise of the Tomb Raider er Lara Croft litt mer menneskelig, litt mer følsom. Hun opptrer på hjemmebane i flere av mellomsekvensene og vi får vite mer av bakgrunnshistorien, om barndommen hennes og hva som har hendt etter forrige gang vi så henne.
Vi skal prøve så godt vi kan å unngå noen avsløringer i spillet.
Vi tar turen til Sibir i starten av demonstrasjonen, og blir øyeblikkelig målløse. Grafikken er fantastisk, lydspillet og effektene er tilsvarende. Vi kjemper oss frem i fjellet i en guffen snøstorm i Sibir.
Annonse
Det buldrer rundt oss fra snøskred og is som knuses mot bakken, vi har til tider følelsen av at vi er der selv. Partiet med fjellklatringen og snøstormen, er kanskje den råeste opplevelsen jeg har hatt i et spill.
Her gjelder det å følge godt med, for her endres tempoet drastisk. Heldigvis er det ikke være enn å trykk på X for å redde Lara fra å falle ned en skrent eller få festet ishakken i en fjellvegg. Som det forrige spillet, er det altså mange ”quick-time events”.
Katt-og-mus-lek
Under ferden i Sibir mister vi reisefølget vårt av syne, men når omsider målet vårt: et tempel som skjuler en hemmelig skatt.
I tillegg til Sibir, tar vi også turen innom Syria og England. Turen til Syria er høydramatisk fra første sekund, mens hendelsene England består av mellomsekvenser for å bygge opp historien.
Vi støter etter hvert på gruppen Trinity, som definitivt har skumle hensikter, og det er dem vi har en katt-og-mus-lek gjennom spillet med for å nå først frem til den store skatten.
Mye av det samme
Rise bygger på samme mekanikker som det forrige spillet, og introduserer ikke så mye nytt. Alt av kamper, sniking og navigering er det samme, men det er blitt mer av alt. Interessant nok har Crystal Dynamics innført et nytt system. Jo mer hun oppdager, jo mer lærer hun.
For eksempel språkkunnskapen må læres. Vi finner gamle ruller med tekst, med ettersom de er på russisk, kan ikke Lara tyde dem ennå. Men jo mer språk hun lærer, jo mer kan vi utforske og oppdage ved siden av hovedhistorien.
Hjelpefunksjon
I og for seg kan spille virke å være lettere. For å sanke ressurser og for å bygge våpen var man litt avhengig av å finne dem selv. I Rise kan man trykke ned høyrespaken og gjenstandene lyser opp i bildet. Dette kan også brukes i gåteløsning og for å finne veien.
Det er en kjekk hjelpefunksjon, men blir kanskje ikke brukt av de som ønsker å finne ut av mest mulig på egen hånd.
Bjørnen sover ei
Å bruke pil-og-buen kan virke litt klossete i starten, og har du ikke fått oppgradert, den samtidig som styringen ikke sitter helt ennå, blir det ganske hektisk når du påtreffer den første bjørnen.
Ulv og rådyr er forholdsvis enkle å slakte, men det blir helt annerledes med en bjørn. De tåler mye mer, er enda mer aggressive enn ulvene og beveger seg overraskende raskt.
Lovende
Crystal Dynamics har lagt opp til muligheter for mer sniking i Rise. Enkelte partier kan du snike deg forbi samtlige fiender uten å måtte ta ut noen av dem, mens andre partier kan du kombinere med snikdrap for å ta ut de du kanskje ikke klarer å snike deg forbi.
Fiendene er markert med gul når de er innenfor rekkevidde for et snikdrap, mens rød betyr at du bør revurdere angrepet ditt da du raskt kan bli avslørt av andre.
Etter tre timer konstant spilling, vi la ikke fra oss kontrolleren ett sekund, sitter vi igjen med et godt inntrykk av Rise of the Tomb Raider. Det virker større og mer omfattende enn forgjengeren, og går enda dypere. Det er mer å utforske og oppdage, flere våpen og smartere fiender.
Grafikken og lydspillet er fantastisk, og vi kan ikke vente med å ta turen tilbake til Sibir når spillet lanseres senere i år.
Rise of The Tomb Raider lanseres til Xbox 360 og Xbox One 13. November.
(Microsoft betalte for reisen og oppholdet i London.)
Annonse
