Annonse


Mitt møte med Mark kan jeg egentlig ikke skrive om

Silicon Valley (ITavisen:) Vi innrømmer det først som sist: Vi leser ikke alltid den lille skriften i epostene våre.

Design? Nei, øl
Spesielt ikke når et selskap, som for eksempel Facebook, inviterer til et uhøytidelig pressetreff i det nye bygget i Menlo Park rett utenfor San Francisco.

Selskapet har nemlig fått selveste Frank Gehry (?) til å designe den nye seksjonen, en anledning vi selvsagt ikke kunne kaste bort på å gjøre noe fornuftig (dette var ikke den egentlig grunnen, vi leste også ordet «cocktail» i invitasjonen).

Lett program
Europeere som vi er, hadde vi regnet med at programmet kom til å være relativt stramt (det er merkverdig fort gjort å glemme at Californiere foretrekker å være på jobb 09:00), vi skulle tross alt kun være der i to timer, for så bli transportert hjem igjen i en av femti milliarder shuttle-busser som kjører inn og ut av SF daglig. Tallet er nok noe lavere, men det føles sånn.

Annonse


Uansett hvor man beveger seg i Mission-distriktet i by-kjernen på morgenkvisten, og man ser mange gigantiske busser med WiFi og air-condition som transporterer morgentrette og koffein-høye amerikanske utviklere til Google, Apple og Facebooks kontorer.

De som skal til Google og Apple må sitte i bussen i et par timer (og det forventes at man jobber, det er tross alt WiFi om bord), mens de som jobber for Zuckerberg slipper unna med en 1 time.

Ikke en designperle
Vel inne i Facebooks nye bygg får vi påklistret navnelapp. Vi går opp en trapp dekt av tre-panel plassert på steder som ikke er fornuftig. Design, altså.

«Er de ikke ferdige med å bygge her, det ser ut som papp-plater, dessuten synes armeringsjernet, og taket som ruver 15 meter over oss er ikke dekket til».

Neida, det er visst slik det skal være nå for tiden. Akkurat som kode som aldri blir ferdig, skal ikke byggene heller stå ferdig, men vente på neste designendring som helt sikkert kommer til å bli gjort av en annen arkitekt-kjendis vi ikke vet hvem er.

Oi, men der står jo Mark
Vi mingler og snakker med en journalist fra «International Business Times» som også lurer på om programmet er noe annet enn å stå med en øl i hånda og snakke med hverandre, når vi legger merke til at hele forsamlingen snur seg. Oi, der står Mark Zuckerberg gitt.

Han ser akkurat ut som på bildene, og er akkurat passe nerdete utilpass når han snakker til større forsamlinger (dvs. 30 personer).

Zuckerberg snakker litt om Sandberg-familiens tragedie og hvor mye penger Facebook-brukere rundt om kring i verden har klart å samle inn til jordskjelvofrene i Nepal. Feelgood.

Vi hadde virkelig ikke forventet å møte på Zuckerberg. Invitasjonen: «…Several members of the Facebook executive team».

Det rykket voldsomt i journalist-nerven
Det første vi gjør er selvsagt å sette på lyd-opptakeren og knipse bilder med mobilen samtidig som vi desperat prøver å knote sammen smarte spørsmål i hodet. Her skal det intervjues! For en knall-sak dette blir i helga!

Samtidig snur vi oss rundt i salen og legger merke til at ingen gjør det samme. Er amerikansk presse så snille? Men for fanken: Vi er jo hos Facebook

Mannen som ønsker vi skal dele alt med hele verden taler, og ingen tar bilder av ham? Er det bare vi som er den nye her? Har alle journalistene her tusenvis av bilder av Zuckerberg fra før av? Kanskje de ikke trenger flere bilder av mannen fra to meters avstand? De har helt sikkert hatt middag med han ute i finværet alle som en.

Det viser seg selvsagt at det er foto- og sitat-forbud fra hele pressetreffet.

Men hagen var fin
Zuckerberg og teamet hans møter altså pressen i sitt nye bygg, men vi ikke ta bilder av ham eller bygget, og ei heller sitere noe.

Vi står en meter fra mannen i et håp om å snakke med han (på dette tidspunktet blir det mer for å ha sagt at vi har gjort det, enn å kunne fortelle dere noe som helst).

Samtalen med en entusiastisk kollega drar langt ut, og vi ønsker ikke å gjøre hverken oss selv eller Zuckerberg mer ukomfortable ved å stå der og vente i håp på en «været i SF varierer jaggu»-samtale… så vi går opp på taket som er er mye mer imponerende enn innsiden.

Det er jo en hel hage der, men vi kan ikke vise dere bildene.

Annonse