Hva er det Kulturdepartementet mener om piratfilm på nettet?
Ingen endring siden 2011
«Prop. 65 L» fra 2012–2013 omfatter endringer i åndsverkloven, og gir faktisk nordmenn lov til å strømme innhold «selv om verket er gjort tilgjengelig uten opphavsmannens samtykke».
Det er med andre ord ikke gjort noen endringer siden 2011.
Da redegjorde også Kulturdeparmentet at det er «klinkende klart at det ikke er forbudt å se piratfilm eller piratkopierte TV-serier, så lenge det er snakk om streamet innhold og ikke en fil man laster ned.»
Annonse
Les også: Nå bør du ikke laste ned ulovlig lenger.
Dette er lov
Dette sier loven om strømming:
«Den enkelte internettbruker som strømmer et verk til sin datamaskin, vil altså ikke begå et opphavsrettsbrudd selv om verket er gjort tilgjengelig for slik bruk uten opphavsmannens samtykke.
(Kravet om såkalt lovlig kopieringsgrunnlag gjelder bare for fremstilling av eksemplar til privat bruk etter § 12, jf. bestemmelsen i fjerde ledd.) Like fullt vil den som har gjort verket tilgjengelig på Internett ha overtrådt åndsverkloven.»
Dette er ikke lov
Dette gir dog ikke lov til å laste opp, eller lokalt lagre innhold som er gjort tilgjengelig på nett uten opphavsmannens samtykke:
«Hvis det ikke foreligger samtykke eller annet rettslig grunnlag, vil altså selve utleggingen av verket på nett være en ulovlig tilgjengeliggjøring i strid med opphavsmannens enerett.
Dette gjelder uavhengig av om det skjer noen etterfølgende eksemplarfremstilling ved nedlasting av kopi av verket. I opphavsrettslig forstand er dette separate handlinger som må vurderes selvstendig.»
Personvern
Det kreves rettskjennelse for at opphavsrettseier skal kunne få utlevert IP-informasjon fra nett-operatør, men det legges også til grunn at hensyn til taushetsplikten må iverates:
«Forslaget går ut på at domstolen etter en interesseavveining kan pålegge internettilbyderen å utlevere opplysninger om en abonnents identitet til rettighetshaveren.
For at tilbyderen skal kunne pålegges å utlevere opplysningene, må domstolen finne at hensynene som taler for utlevering veier tyngre enn hensynet til taushetsplikten.
Ved vurderingen skal retten avveie hensynet til abonnenten mot rettighetshaverens interesse i å få tilgang til opplysningene, sett hen til krenkelsens grovhet, omfang og skadevirkninger.»
Kilde:
Regjeringen
Annonse
