Annonse


Far Cry 4-flerspiller: Er dette virkelig alt?

Flerspiller-anmeldelse: Daniel William Bones. Testet på Xbox One.

To spillere kan samarbeide om å slå ut baser og forskjellige åpen verden-oppdrag i kampanje-delen av spillet, men dessverre er det hele begrenset til to spillere. Det blir for tynt i en spillverden som inkluderer GTA V.

Tam lagånd
I Far Cry 4 befinner spilleren seg i Kyrat, et hjertestoppende, farlig og utfordrende del av Himalaya som sliter under et regime regjert av en psykotisk selvvalgt konge.

Gjennom et stort utvalg våpen, kjøretøy, og dyr skal spilleren kunne skrive sin egen historie i et eksotisk åpen verden – men hvor gøy er det egentlig å få besøk? Ikke så veldig. Synd, for potensialet er der.

Annonse


Uinnfridd potensiale
Som en stor fan av Far Cry 3-enspiller og derfor en person full av forventninger til oppfølgeren, der jeg denne gangen ville dele opplevelsene mine med andre spillere, er jeg skuffet. Jeg sitter jeg igjen med en sørgmodig følelse av hva som kunne vært.

Ikke misforstå: Far Cry 4 er et utrolig bra spill, men når det kommer til lagspill-delen så er det mange ting man fortsatt har på ønskelista.

Det første jeg tenker er: Hva er greia med diktatorisk plassering? Er du en viss avstand fra kompisen som inviterer til nettspill, så blir du «magisk» teleportert tilbake til han eller hun.

Hvorfor er det et problem? Jo:

På enkelte oppdrag var dette veldig ødeleggende fordi jeg pleier å planlegge angrepene med en taktikk basert på så mye mye avstand som mulig fra fienden – en  «lone warrior»-stil om du vil.

(Ill.: Ubisoft)

Dette ødelegger mye
Det er også vanskelig å akseptere at man ikke kan følge og hjelpe til i hovedhistorien.

Etter en stund blir angrep på baser, jakting på ville dyr i skogen og basehopping med vingedrakt for repetitivt, og man skulle ønske man kunne fortsette kampen mot Pagan Min og hans tropper med en venn, men det er jo bare mulig i enspillerdelen.

Det er altså verdt å nevne er at det kun er personen som inviterer til spill som gjør fremgang i kart – det man samler som invitert blir lagret (våpen, dyreskinn, for å nevne noe), men bare om man godkjenner at det blir lagret.

Og hvem er det egentlig som ikke ønsker det? Latskap, Ubisoft.

(Ill.: Ubisoft)

Konklusjon
Som en avslutning vil jeg igjen påpeke at jeg liker enspillerdelen veldig godt, men at spillet totalsett hadde vært mye sterkere om man hadde hatt litt mer frihet i flerspillerdelen enn det utviklerne endte opp med å gjøre her.

Det oser litt for mye «la oss gjøre det bare for å ha en flerspillerdel»-modus over dette.

Det henger dessuten over deg hele tiden det faktum at om du ikke selv inviterer til samarbeid, så er det veldig viktig om du liker spilleren du havner sammen med, og klarer å samarbeide.

Om ikke så får du en tilfeldig spiller i fanget, og når det kun er to personer så må harmonien mellom begge være tilstede, for med såpass lite å gjøre må man nesten dikte opp sin egen greie.

Flerspiller: Terningkast 2.

Annonse