Surface RT er ikke annet enn et kompromiss på alle måter, selv om Microsoft vil ha deg til å tro det stikk motsatte. App-utvalget er elendig og OS-et med sitt Metro-brukergrensesnitt leverer en stiv opplæringskurve som ikke gir langt nær like mye tilbake

Annonse


Hverken PC eller nettbrett

Har Surface RT med annerledes-OS-et Windows 8 sjanse mot Apple iPad og Android-nettbrettene?

Fortsatt det merkeligste vi har testet

Vi har skrevet inngående om Windows 8-brukergrensesnittet på PC, og vil derfor ikke gå igjennom det grunnleggende såfremt det ikke er direkte relatert til berøring.

Les vår test av Windows 8 for å skjønne hvordan Metro-brukergrensesnittet fungerer.

Spesifikasjoner:

Annonse


* 10.6″ 16:9 ClearType HD – 1366×768
* 5-punkts flerberøring
* Quad-core NVIDIA Tegra 3
* 2GB RAM
* WiFi 802.11 a/b/g/n
* Bluetooth 4.0
* microSDXC
* 2 x 720p HD-kameraer
* To mikrofoner
* Stereohøyttalere
* Gyroskop/kompass/akselerometer/lyssensor
* 1 x USB 2.,0
* HD-video-ut
* 32 og 64GB
* Office Home and Student 2013 RT Preview (Word, PowerPoint, Excel, OneNote)

Vår første tittel («Det merkeligste vi har testet») til vår test av Windows 8 på en stasjonær datamaskin uten berøring står seg godt også når den brukes om Surface RT.

IE 10 og Word 2013 Preview følger med.
(Ill.: Trond Bie/ITavisen.no)

Microsoft har gjort valg her som i første øyekast ser ut til å være modige, men som etter ganske kort tid avslører seg som annerledes bare for å være det, og som altså ikke gjør noe bedre – vi skal så godt vi kan prøve å forklare hvorfor vi mener dette i denne testen av Microsoft Surface RT, Microsofts første ARM-nettbrett med Windows 8 operativsystem.

Ingen kompromiss = en haug av dem

Det er veldig sjelden vi får sjansen til å teste et produkt som Surface, for det er unikt på mange måter: hva det prøver å få til (smelte sammen en PC og et nettbrett), at det er det første maskinvare-produktet fra Microsoft i dette segmentet (og med mange viktige utfordringer: migrasjon av Windows til håndholdt, økosystem, maskinvare og design), og ikke minst det at Microsoft prøver å vokse Surface til en robust merkevare for første gang.

Det er vanskelige spørsmål bakt inn i et slikt produkt, og vi vet ikke om vi klarer å besvare dem, men vi har brukt Microsofts Surface RT-nettbrett en god stund, og skal utifra det prøve å besvare hva dette er for et produkt, og om du bør ha lyst på det og/eller har behov for å bruke det i hverdagen, for RT er et forbrukerprodukt, og vi testet det utifra forbrukerøyemed.

Surface RT sett fra siden.
(Ill.: Trond Bie/ITavisen.no)

Det er to spørsmål man stiller seg når man hører om Surface: vet Microsoft hvilken tørste dette produktet slukker i markedet, og om det ikke slukker forbruker-tørste: hvem kriger det mot? Hvilke andre produkter er det den prøver å ta, og hva er konkurrentens styrker?

Og; skjønner vi hva Surface RT er? Man skjønner Microsoft har et problem når vi selv ikke helt klarer å plassere produktet på forbrukersegmentet smartmobiler og nettbrett, spesielt ikke når det markedsføres likt som Surface Pro. Brettet (eller slaten, som Microsoft kaller nettbrett) er merkelig på den måten: det er et fokusert og ufokusert på samme tid.

Designet og materialvalg er veldig fokusert (designerne visste hva de ville), det har særpreg og det fungerer (selv om den føles iPad 1-tung) – den er i hvert fall robust.

Det er når man begynner å snakke OS ting faller fra hverandre. Plutselig er Microsofts linse ikke lenger i fokus på hva som gjør dagens nettbrett populære.

I teorien er Surface RT for de som har sett seg lei av begrensingen på et nettbrett, men man kan ikke konkludere med annet enn at det er en grunn til at Apple har funnet ut at kompromiss er det viktigste i et slikt produkt. Surface RT prøver liksom å gjøre mye (mens Surface Pro gjør alt), men gjør ikke opplevelsen bedre.

Charms-verktøylinjen.
(Ill.: Trond Bie/ITavisen.no)

Skjerm og design

Vi er for lengst lært opp til, og finner det derfor naturlig, å lese fra topp til bunn, men av en eller annen grunn (kun for å differensiere seg, eller har de faktisk funnet ut at de mener dette er best?) har Microsoft valgt at alt skal leses som en veldig avlang bok.

Det er altså en grunn til at skjermen er i 16:9-format, men dette fungerer ikke optimalt til annet et film og spill, for når man prøver å skaffe seg oversikt over informasjon føles det ut som om øynene prøver å ta spagat. Det er bare bisarrt og bruke Surface i portrett-modus med widescreen-format. Alt er selvsagt veldig smalt og avlangt. Vi ser ikke helt hvordan man skal kunne se innhold fornuftig når man holder det på denne måten, og derfor er dette det eneste nettbrettet på markedet som egentlig kun kan brukes i landskapsmodus noe som ytterligere forsterkes av Microsofts fokus på Surface-tastaturene.

Her, som med UI-et, har Microsoft gjort ting annerledes enn konkurrentene uten egentlig å kunne vise til at det er bedre på noen måte (om man da ikke ser veldig mye på Netflix eller spiller en av de veldig få grafikk-intensive spillene som er tilgjengelige).

Apropos tastaturet: det henger seg svært enkelt fast på undersiden av nettbrettet takket være en svært kraftig magnet. Stor tommel opp til Microsoft for å skjønne at slike små detaljer egentlig veldig viktig. Man tar det lettest av ved å nappe nettbrettet opp på siden og holde fast i tastaturet – så hardt er det festet at man kan holde Surface rett opp ned bare ved å holde i tastaturet som også fungerer som beskyttelse. Smart.

Dessverre varer ikke dette fokuset, for selv om materialvalget er interessant og robust, veier den så alt for mye. iPad-en har blitt slanket mye siden første generasjon, og for mange er den fortsatt for tung – Surface er tyngre.

Designet er som sagt flott, men det er Apples også, så her er ikke Microsoft noe annet enn like gode hva angår det estetiske (avhengig av personlig smak), men de faller altså igjennom med en tyngde som ikke gir noen fordeler (som f.eks. best batterilevetid i klassen som de heller ikke innehar tittelen av).

Grunnet 16:9-formatet blir det å bruke Surface RT i portrettstilling en veldig merkelig affære.
(Ill.: Trond Bie/ITavisen.no)

Ytelse

For å oppsummere grovt: ikke spesielt kjapp. Det føles ut som RT er minst én generasjon bak iPad og Android-nettbrettene. Vi vil påstå at Surface RT-ytelsen i seg er grunn nok til ikke å velge dette nettbrettet, for ikke å snakke om det elendige app-utvalget.

Små-apper som e-post, YouTube og VGTV bruker merkelig lang tid på å starte opp, mens relativt grafisk intensive Riptide starter nesten med en gang. Det kan se ut som det har med hvordan appene kommuniserer mot nettet å gjøre. Optimalisert er det i hvert fall ikke, og det er flaut dårlig ytelse for å være et 2013-produkt.

Det virker som utviklerne ikke er i nærheten av å forstå hvordan man lager gode apper som starter kjapt. Dette gjelder foruroligende nok også for Microsofts egne Metro-apps. Vi har skrevet endel om Microsofts Windows 8-apper i denne saken, og er ikke særlig imponerte.

Surfehastigheten er også dårlig, sikkert mye takket grunnet Internet Explorers gamle Trident-tegnemotor som burde ha blitt pensjonert for mange år siden. At Flash er inkludert for å gjøre ting enda tregere er rett og slett et valg det er umulig å skjønne. Mer om Flash senere.

Apropos ytelse og nett: vi brukte én time på å oppdatere nettbrettet (to oppdateringspakker på til sammen rundt 300 MB, inkludert en firmware-oppdatering) på et 70 Mbps 5 Ghz-nettverk. Nedlasting og installasjon gikk svært tregt, og vi måtte i tillegg hele tiden passe på at maskinen ikke gikk i automatisk dvalemodus: da stoppet nemlig installasjonen. En annen negativ ting er at vi ikke ble automatisk varslet om oppdateringene, dumt da firmware-oppdateringer alltid er viktige å få med seg på et så nytt produkt.

Berøringen har Microsoft fått til. Den er presis og kjapp, akkurat som man forventer av et berørings-OS i 2013. Dette er ikke lenger en fjær i hatten, men sett på som en grunnleggende nødvendighet konkurrentene har hatt en god stund, og Apple helt siden 2007. Android har blitt mye bedre i de siste versjonene takket være Project Butter.

Touch Cover-tastaturet fungerer også som deksel.
(Ill.: Trond Bie/ITavisen.no)

Operativsystem

«You’ve reached the PC limit for your account – you need to remove a PC from your Windows Store before you can install applications on this PC».

Slike meldinger er sure å få, spesielt når det skjer ved installasjon av den aller første appen og de første minuttene med dingsen.

Det er jo ikke min feil at Microsoft krever at jeg må autentisere hver PC/enhet jeg bruker mot min Microsoft-konto, så hvorfor bli straffet for et sikkerhetssystem? Eller er dette en lisensgreie? Vi hadde skjønt det om det gjaldt Windows 8 RT-OS-et, men det er jo i butikken begrensingen ligger, eller?

Det lukter DRM fra tidlig 2000-tall, et merkelig regelverk vi ikke skjønner poenget av. Har dere ikke lyst at vi skal handle så mange Windows-maskiner som overhode mulig?

Dessuten: PC-en man fjerner fra Microsoft-konto-listen vil ikke lenger kunne bruke appene man har lastet ned og kjøpt fra Windows Store.

«Action Center» kjent fra Windows 7 og Windows 8 følger med RT-utgaven av en eller annen grunn – som for å minne deg på at du (dessverre) fortsatt holder en PC mellom hendene, eller i hvert fall et operativsystem som på død og liv prøver å leke det.

Baksiden.
(Ill.: Trond Bie/ITavisen.no)

Så hva med virus, sånn apropos spøkelser fra den gamle verdenen? Det er vel ikke virus-fare på et nettbrett, spesielt ikke når det ikke kan kjøre tradisjonelle Windows-applikasjoner? Vi ble plutselig veldig usikre, for i verste Microsoft-stil er «Windows Defender» installert.

Det stemmer: antivirus-programmet fra Windows 8 er en av tingene som varsler om at det ikke er oppdatert i «Action Center» første gang man starter maskinen. Det første som møter en i det klassiske skrivebordet er ikke bare det faktum at RT kun kjører Office RT-pakken og IE i det klassiske skrivebordet, og ingen andre Windows-programmer, men man er jaggu nødt til å oppdatere virus-programmet også. Fælt.

Det er en grunn til at Microsoft i Windows 8 RT OS gang på gang refererer til Surface som en «PC» – problemet er bare at det er i verste tenkelige forstand uten å gi fleksibiliteten som PC-en fortsatt er best til.

Om man ikke ønsket PC-ens død før, ønsker man det etter å testet Surface RT.

Dette er innlysende; på et nettbrett skal man ikke behøve å tenke å kjøre virusprogrammet, i hvert fall ikke som en manuell operasjon. Skal et lukket OS ha dette får det kjøre skjult i bakgrunnen. Vi er lei nok av oppdateringer (de krever omstart på Surface RT, også) om man i tillegg ikke skal sørge for å søke etter virus på en lukket plattform.

Antivirus på et nettbrett med lukket ARM-plattform er ikke noe vi liker å se.
(Ill.: Trond Bie/ITavisen.no)
Det tradisjonelle kontrollpanelet er med når man jobber i skrivebordsmodus.
(Ill.: Trond Bie/ITavisen.no)
Microsoft minner oss stadig på at dette er en PC, og da må man passe på at alt går riktig for seg.
(Ill.: Trond Bie/ITavisen.no)

Beslutningsvegring

Så var det hjem-skjermen. Vi har snakket mye om dette i vår test av Windows 8 på en stasjonær, men med berøring er ting litt annerledes og faktisk mer irriterende enn med mus.

Hvordan fjerne en app fra startmenyen? Vi trodde det var innlysende, men endte opp med en rekke merkelige fingerøvelser: man holder ikke fingeren inne i ett sekund på en app, man bruker ikke to fingre… neida, man holder app-ikonet inne litt for så å dra det forsiktig noen millimeter ned.

Det er nesten umulig å skjønne at det er denne måten man skal gjøre det på. Det er ingen visuell indikasjon som viser deg riktig måte å gjøre det på. Sistnevnte problem går forøvrig igjen mange steder.

Live tiles (altså app-ikonene som er «levende») er veldig hardt festet til hjemskjermen, som med en hard strikk eller for mye lim. Derfor må man virkelig gjøre en kraftig fingerbevegelse for å flytte dem rundt – slitsomt når man skal stokke om alt for første gang.

IE 10 har flash innebygget – hvorfor? Med en gang man ser IE 10-hastigheten skjønner man hvorfor Steve Jobs plent nektet å implementere Adobes multimedia-plattform i iOS, og hvorfor den ble forlatt på Android (til ingens store fortvilelse).

Type Cover.
(Ill.: Trond Bie/ITavisen.no)

Her burde Microsoft vært tøffe til å stå for det siste nådestøtet og droppe støtte for plattformen – om ikke annet enn på RT-modellen som fra før av ikke er noen ytelses- eller batterimester. Den levere ikke dårlig batterilevetid, men er heller ikke i best i klassen. Dette skulle man tro når man kjenner vekta første gang.

Historien om at Microsoft ikke tør å ta de vanskelige valgene for brukeren, og velge bort funksjoner og teknologi for å kunne levere en glatt og fokusert opplevelse, gjentar seg gang på gang.

Innhold

Det er ikke bare det at det er dårlig med apper i Windows Store. Problemene er flere; ikke bare er det få apper, men det er vanskelig å finne de offisielle appene til de mest brukte tjenestene, dette på måten Microsofts app-butikk er designet.

Man ender ofte med noen skikkelig «jalla»-apper skrudd sammen av hobby-programmerere. Microsoft har tydeligvis fortsatt ikke klart å overbevise de store programvarehusene om å satse på Windows 8, og det er forbrukerne som får svi for det. Ei heller har klart å kommunisere klare rettlingslinjer for hvordan en Metro (Modern UI)-app bør se ut – det er kanskje ikke så rart, for selv ikke Microsoft har helt skjønt hvordan man skal lage fine apper.

Et ganske tungt nettbrett.
(Ill.: Trond Bie/ITavisen.no)

Når man legger sammen det faktum at app-biblioteket er lite, at de fleste appene er av dårlig kvalitet og at det er vanskelig å finne de mest brukte appene i offisiell versjon, gjør man det ekstremt vanskelig for brukeren å bli glad i Surface RT

Situasjonen med manglende innhold (som veldig ofte også er av dårlig kvalitet i forhold til iOS og Android) har altså ikke endret seg siden Windows Phone 7.0 som ble lansert helt tilbake i oktober 2010.

Det finnes ikke én eneste «killer-app» til Windows 8, og dermed ikke Surface RT. Man merker dette selvsagt spesielt godt på et «lukket» nettbrett som RT er med ARM-plattformen, uten mulighet til å kjøre Windows x86-applikasjoner.

Det er fortsatt mangel på innhold og et veldig kronglete og lite intuitivt brukergrensesnitt som fortsatt er de desidert største problemene med Surface RT. At den er tung og har et 16:9-panel hjelper ikke på.

Flott design, men ikke det mest komfortable nettbrettet å holde i.
(Ill.: Trond Bie/ITavisen.no)

Tastaturene

Vi gjør oppmerksomme på at tastatur ikke følger med i Surface RT-grunnpakken. Touch Cover-tastaturet koster 899 kroner på Elkjøps nettbutikk. Type Cover (den med tradisjonelle taster) koster 999 kroner hos Siba.no.

Microsoft har fokusert mye på tastaturene, og det skjønner vi: Surface markedsføres som en PC, og hva er da mer naturlig enn et nesten fullvoksent tastatur, og det med styreplate.

Her er det altså ikke snakk om å kvitte seg med gamle styremåter, men å prøve å gjøre alle til lags. Det føles veldig merkelig å skulle bruke en styreplate i Metro-apps, men vi kan muligens se fordelene i Office-pakken.

Uansett; om man ønsker å bruke en av tastaturene (det er to typer: en med berøring og et tradisjonelt et) tar det litt tid å venne seg til den utradisjonelle størrelsen. Ifølge Microsoft vil dette ta fire til fem dager, og det høres mer eller mindre riktig ut. Det tar definitivt lengst tid å bli vant til Touch Coveret som har berøringspunkter som ikke trykkes ned. Det faktum at flaten ikke gir etter er en merkelig følelse i starten, men noe man blir vant til. Fordelen med Touch-utgaven er at det er tynn.

Tastaturene er fine, og det er veldig smart at de supplerer som beskyttelse når de klappes inntil brettet.

Smart med kickstand, men den har kun en posisjon.
(Ill.: Trond Bie/ITavisen.no)

Konklusjon og ettertanke

RT er ikke ekte Windows, dermed ikke en laptop – ergo; et alt for tungt nettbrett med et kronglete brukergrensesnitt med noe dårligere batterilevetid enn konkurrentene, og total mangel på apper som frister.

Dette i et programvaremarked som har stått stille i flere tiår, men som nå er hipt og kult i de konkurrerende økosystemene: der vet utviklerne hva brukeren vil ha og leverer det jevnlig. Mailbox er et godt eksempel, Microsofts e-post-app, og alle de andre Metro-appene, er det stikk motsatte.

I etterpåklokskapens lys burde Microsoft ha droppet RT-modellen og markedsført Pro som en sexy laptop-erstatter (noe den til en viss grad er, hadde det ikke vært for Windows 8 UI-et som mangler poleringen og som ikke er gjennomtenkt – en moderat opplæringskurve er ikke et problem så lenge man kan overbevise kunden om at det er verdt det etter de første minuttene). Deretter kunne Redmond tatt lærdom av Pro-utgaven, raffinert det meste, og leverte et forbrukerprodukt de kunne vært stolte av i form av Surface 2.

Vi har sett dette gang på gang: Microsoft hiver seg inn i et forbrukermarked de ikke har peiling på (Zune), og bommer totalt på første forsøk.

Microsoft tror de kan lure markedet til å tro at Surface RT er kompromissløst når den i virkeligheten ikke er annet enn; for det er helheten med vekt på økosystem og design (maskinvare såvel som programvare) som definerer hvor bra et nettbrett, ikke bare to punkter som grovt oppsummert var den stasjonære PC-ens dogma i mange tiår: programvare-utvalg og ytelse var det eneste som betydde noe. Den tiden er heldigvis forbi, men Microsoft har ikke villet skjønne det enda.

Kundene har stemt på hvilken nettbrett-opplevelse de vil ha, og valgene konkurrentene har tatt er det dessverre ikke mange spor å finne av på Surface RT, bortsett fra et større fokus på et pent industridesign enn man vanligvis finner i et Microsoft-produkt (foruten Zune, her har de noe til felles).

Microsoft har ikke lånt ideene konkurrenten har bevist kundene vil ha, men istedet, nesten på trass, gjort ting annerledes bare for å differensiere seg uten å tenke grundig igjennom ting.

Her kjenner vi oss igjen, men grensesnittelementene blir ofte for små når man skal berøre dem, derfor følger det også med en styreplate på tastaturene man må kjøpe i tillegg.
(Ill.: Trond Bie/ITavisen.no)

På riktig vei, men med feil innstilling

Det merkeligste du kanskje vil lese i denne omtalen kommer nå, spesielt etter å lest en test som nevner så mange irritasjonsmomenter og hull i brukeropplevelsen: Microsoft er på rett vei… på en måte.

Med det mener vi at tanken bak Metro-UI-et (nå Modern UI) med sitt lekre fokus på bilder og skrifttyper, sømløs synkronisering mot Windows-maskiner, visse ting i interaksjonen med OS-et (Charms-verktøylinjen (den til høyre) kunne vært veldig nyttig, men er ikke det i bruk).

Det samme gjelder maskinvaren: designet er lekkert og skjermen er flott. Men så var det dette med ett skritt frem og to tilbake: designet er flott, men den veier for mye, og skjermen er sylskarp og lyssterk, men har feil format.

Alt dette kunne ha fungert, men gjør det ikke. Hadde den kommet samtidig med iPad i april 2010 hadde Microsoft kanskje hatt tid nok til å rette feilene slik at den (i hovedsak OS-et) kunne vært konkurransedyktig per februar 2013, men dette er dessverre ikke tilfellet.

Surface-serien (?) kan bli bra, men å betale 3500 kroner (4500 kroner med tastatur) for den i skrivende stund er ikke smart: det følger nemlig ikke med noen tidsmaskin som man kan skru til en gang i 2014 når innholdet kanskje er av god kvalitet og OS-et ikke føles som en slags utholdenhetstest i bruk. Ytelsen er allerede middelmådig, og om ett år vil den være veldig dårlig.

Dette er, for å konkludere, alt for dårlig etter tre år med store fremskritt med nye formfaktorer, være det seg 10″ og 7″-nettbrett samt phablets.

Prøv gjerne igjen Microsoft, men tenk gjennom hele strategien før dere hiver dere i kast med noe dere ikke har nok kompetanse til å gjennomføre skikkelig.

Annonse