Kulturminister Anniken Huitfeldt ønsker ikke å straffe den jevne fildeler. Men det er faktisk det hun gjør. Og ingen forbryter som ikke er idiot vil bli tatt, mener ITavisens redaktør Tore Neset.

Annonse


Forbryterne går fri – du får svi

Jeg har nå lest alle de 93 sidene av Kulturdepartementets høringsnotat om endringer i åndsverkloven, inkludert opptatt tiltak mot ulovlig fildeling og andre krenkelser av opphavsrett m.m. på Internett).

Gapende hull
Det er lite der som en som har fulgt med i fildelingsdebatten ikke vet fra før. Men en ting slår meg: Det er et gapende hull når det gjelder tiltak brukerne kan treffe for å komme under radaren.

Som mange av våre lesere i debattene under gårsdagens reportasje om saken nevner, er det uhyre enkelt å omgå begge de to tiltakene våre politiske makthavere skal innføre for å kunne følge med på hva vi foretar oss på nettet.

Som å kjøre rundt bommen
Både Datalagringsdirektivet (DLD) og forslagene til endringer i åndsverkloven blir tilnærmet meningsløse når alle kan kjøre rundt dem. Like meningsløst som å innføre bompenger når det finnes en alternativ rute som det tar få minutter lenger å kjøre.

Annonse


I notatet står det svært mye om hvordan The Pirate Bay og andre trackere/søkemotorer kan blokkeres. Og ikke minst er det lagt vekt på at disse blokkeringene ikke kan bli 100 prosent tette. Bare se på Wikileaks, som gjentatte ganger har blitt forsøkt fysisk fjernet fra nettet. Men som like fullt er tilgjengelig for alle.

Ikke ett ord
Ikke ett sted står det noe om at enhver privat nettbruker helt eller delvis kan la trafikken sin gå gjennom en ekstern server. Om vedkommende kommer opp på film- eller platebransjens radar (de samme bransjene som departementet nå mener skal få carte blanche-tillatelse til å samle inn IP-adresser), får piratjegerne bare opp IP-adressen til en server i Ukraina, Canada eller USA.

Det er jo ikke sikkert at det er tryggere å legge sine trafikkdata hos den russiske mafiaen enn hos en norsk nettleverandør. Eller for den skas skyld på en server i USA, der både CIA og FBI får innsyn når de ber om det. Men faren for at rettighetshavere eller norske myndigheter skal snoke i dine saker blir i hvert fall betydelig mindre.

Hvordan skal det overvåkes?
I høringsnotatet omtales det til en viss grad hvordan rettighetshaverne skal utføre sin innsanking av IP-adresser, og hvordan de skal gå fram dersom de ønsker å få ut navn.

Det siste krever fortsatt rettskjennelse, og kravene som stilles for å oppnå dette virker i og for seg betryggende.

Fransk skandale
Likevel kan man stille spørsmål ved om private selskaper med egeninteresser i saken kan forvalte dette selv. I Frankrike måtte de opprette et eget myndighetsorgan (HADOPI) for å administrere alle varslingene til brukere som tas på fersken. Dette organet hadde ikke selv kapasitet verken til å overvåke eller følge opp overvåkingen.

Dermed måtte gråsoneselskapet TMG engasjeres. Dette selskapet, som har et rulleblad som mildt sagt ikke er pent, viste seg å ha tilnærmet null sikkerhet. Det var mulig å legge kjørbare filer direkte inn på serveren, passord fantes i klartekst i en konfigurasjonsfil og IP-adressene til både mistenkte fildelere og andre som befant seg i samme torrent-sverm lå åpent tilgjengelig.

Lagt i grus
En journalist kunne uten videre spasere inn på serveren og ta ut lister over mistenkte. Saken fikk stor oppmerksomhet, men TMG gjorde ingenting. I dagevis kunne folk flest forlyste seg med de sensitive opplysningene.

Skandalen kom naturlig nok noe i skyggen av arrestasjonen av IMF-sjefen og presidentkandidaten Dominique Strauss-Kahn. Men like fullt førte den til at det franske fildelingsregimet nå ligger i ruiner. I Europa er det nemlig ingen andre enn TMG som tilbyr slike tjenester – rett og slett fordi ingen seriøse selskaper tør.

Det er vi som får svi
Noe tilsvarende kan utvilsomt skje her hjemme, om det da finnes noe norsk selskap som vil risikere sitt gode navn og rykte på en slik sak. Sjansen er uansett høy for at det svikter. Og da er det vanlige brukere som blir rammet, ikke de som har vett og kunnskaper nok til å benytte en proxy.

Igjen er det altså vanlige folk som får svi. Selv om regjeringen sier at det er de store fiskene de vil ta.

Tore Neset er redaktør i ITavisen

Annonse