Knut Yrvin (speilvendt)

Annonse


– Vi bryr oss ikke om Microsoft

Knut Yrvin (speilvendt)Yrvin er opptatt av å gi skoler og annen virksomhet rimeligere IT-løsninger. Han leder det storstilte dugnadsprosjektet Skolelinux, som nå omfatter 200 skoler over hele landet, Ingen stor andel av Norges ca. 3500 skoler, kanskje. Og Utdanningsdirektoratet anbefalte bruk av Windows ved eksamen i vår. Men Yrvin og hans medsammensvorne jobber trøstig videre.

Felles «dansegulv»

– For oss handler dette om å lage et felles «dansegulv» der alle kan trives, lære noe – og faktisk også tjene penger. Vi trenger åpne standarder for å få til dette. Om en privat aktør eier veiene vi går på, vil det ikke fungere. GSM-standarden for mobiltelefoner er et glimrende eksempel på et slikt «dansegulv».

Knut Yrvin har vært aktiv studentpolitiker, og er medlem i Arbeiderpartiet. Men overraskende nok har han fått mest støtte fra høyresiden.

– Høyre er et parti som er opptatt av å kutte offentlige kostnader. Stortingsrepresentant Raymond Robertsen er en svært viktig bidragsyter. Han har skjønt hva dette dreier seg om.

Annonse


Predikant

Når Yrvin snakker seg varm, høres han nesten ut som en predikant. For utenforstående kan nok Linux/åpen kode/fri kode-miljøet ha likheter med kristne sekter der det vitnes, tales i tunger og ikke minst krangles om læren.

– Du må forstå at dette handler om noe så viktig som vår felles framtid. Det handler om frihet til å lære av de før oss. Vi står på skuldrene til giganter. Fri tilgang til informasjon er en forutsetning for å skape framtidens inntektsgrunnlag. Muligheten til å skape er verdt mye mer penger enn å konsumere alt fra ett sted.

– Frihet er dyrebart

Stridighetene internt i dette miljøet har heldigvis verken ført til vold eller rettssaker, og heller ikke så mange harde ord på nettet. Men vil ane en smule sarkasme når Yrvin omtaler den amerikanske GNU-guruen Richard Stallman, som nylig gjestet Norge.

– Stallman er frihetsfundamentalist. Han er ikke åpen for at noen kan endre på de prinsippene han legger til grunn for det han mener er fri programvare. For nordmenn kan hans stil virke fremmed. For det første er «fri» i USA også det samme som «gratis». I Norge har begrepet «frihet» en helt annen klang. Som europeere med to verdenskriger bak oss vet vi hva friheten koster. Det er ikke et begrep vi omgås lett med, sier Yrvin.

Fri, åpen, lisens

Mange er forvirret når det gjelder forskjellen på fri og åpen og ulike typer lisenser til programvare. Og ikke minst hvor Linux ligger i dette landskapet. Vi ber Yrvin forklare.

– Det grunnleggende i fri programvare er det vi i likhet med EU og Romatraktaten kaller «de fire friheter»: Du skal kunne kjøre programmene hvor som helst, studere og tilpasse programmet til egne behov, gi den til andre, og forbedre programmet til fordel for fellesskapet. Fri tilgang til kildekoden er en forutsetning. Så er det noen som velger å lempe litt på disse kravene, for å tilpasse programvaren til sin forretningsmodell. For eksempel slipper man å sende fra seg endringene i kildekoden om man bruker Mozilla. Mozilla har en Open Source-lisens, uten at dette er fri programvare.Et viktig prinsipp med fri programvare er retten til å tjene penger. Det er her Linux kommer inn. Se bare på Novell og IBM. Det er for meg en gåte at folk tør jobbe med »godseid» programvare hvor lisensene hindrer folk å tjene penger.

– Alt har lisens

– Når det gjelder begrepet «lisens», så gjelder det alle typer programvare. Det kan ikke eksistere noe programvare uten lisens i en eller annen form. Lisensen kan være fri, åpen eller opphavsmannen kan frasi seg rettigheter. Men en lisens kan også være skrevet helt på leverandørens premisser, slik at brukerne får redusert sine rettigheter drastisk. Microsofts Windows og Office er slike eksempler. Her kan du ikke gjøre noe med programvaren, annet enn å sitte å vente til neste versjon kommer. Du kjøper faktisk et uferdig produkt sier analysebyrået Gartner om Windows. Samtidig kan du ikke ta kopier eller installere programvaren på flere maskiner.

– Burde slikt rett og slett være forbudt?

– Det er jeg ikke skråsikker på. Vi bryr oss egentlig ikke så mye om Microsoft, men noterer oss med interesse at både amerikanske myndigheter og EU har dømt selskapet for økonomisk kriminalitet. Nordisk Råd vil at nordiske land bruker åpne standarder. Det er alvorlig når en privat aktør får så mye makt at alle må ha et kundeforhold til selskapet. Men det vil heldigvis ikke regjeringene rundt om i verden lenger.

– Platebransjen kriminell

Yrvin er mer aggressiv når han snakker om platebransjen og deres kopisperrer.

– Økokrim burde brukt ressursene på platebransjen framfor DVD-Jon. En bransje som selger et produkt som hindrer kjøperne i å utøve sin rett som forbrukere burde vært straffet. Ikke nok med at platene ikke skal kunne kopieres, slik norsk åndsverklov sier at man har anledning til. Men i flere tilfeller ødelegger de også folks CD-spillere.

– Galt regnestykke

– Microsoft hevder at åpen kode i lengden vil falle dyrere enn Microsofts hyllevare, når man regner med administrasjon, vedlikehold og kompetanse. Kommentar til det?

– Microsofts regnestykke tror jeg ikke på. Med Skolelinux bruker en lærer uten spesiell IT-kompetanse rundt en time på å installere et system for en hel skole. Et Windows Server- og klientsystem tar mellom 100 og 150 timer, noe som gjerne innebærer dyre, innleide konsulenter. I tillegg kommer det faktum at du ikke kan kjøre siste versjon av Windows på gamle maskiner, og at gamle og nye versjoner som oftest ikke går i spann. Nyeste utgave av Skolelinux kjører fint på en 7 år gammel PC. Og endelig følger alle applikasjoner skolen trenger med – uten lisenskostnad.

– Microsoft snakker også om sikkerhet. De mener åpen kode-systemer er mer utsatt enn deres egen programvare.

– Det savner ethvert grunnlag. Microsoft har utarbeidet et notat som viser at det er færre feil i Debian som Skolelinux bygger på. Gjennom Debian-systemet fikses feil raskere enn i Windows-verdenen.

– I praksis er det vel slik at skolebarn bruker PC mest av alt til spill?

– Det finnes jo også fornuftige og pedagogiske spill! Men det er jo også et poeng for skoleverket. Med Skolelinux er jo fristelsen mindre til å installere kommersielle spill fra Electronic Arts eller andre. Så får de håpefulle heller spille hjemme på Pappas Windows-PC, avslutter Knut Yrvin.

Annonse