Statnett har i det “stille” bygd opp en infrastruktur som gjør at de på; kort tid kan bli Norges nest største televerk etter Telenor.

……………………………

Norges nest største televerk?

Søkelys på; Statnetts televirksomhet

Av Trond Heggelund

Statnett – hva da? En liten uhøytidelig undersøkelse blant norske telekom-ledere viser at få; vet hva Statnett driver på; med. Svar av typen “Statnett – er ikke det en divisjon i Statkraft?” er typisk. Konsernet er klar over mangelen på; kunnskap hos publikum. Derfor har de i dag en stor reklamekampanje på; TV 2 for å; posisjonere seg i folks bevissthet.
Statnett er rett og slett den statlige bedriften for transport av elektrisitet. Statkraft produserer kraft, mens Statnett distribuerer kraften. Selskapene ble splittet for om lag fire å;r siden da den nye energiloven ble innført. Statnett utfører i dag de oppgavene som gamle Samkjøringen hadde.

Norges nye televerk?
Mens NetCom bruser med fjøra og proklamerer at de skal bli Norges nye televerk, har administrerende direktør Odd Hå;kon Hoelsæ;ter i Statnett med loven i hå;nd bygd ut et radiolinjenett som bokstavlig talt er landsdekkende.
Den “nye” energiloven krever nemlig at Statnett må; ha et alternativt samband nå;r den statlige teleopratøren (Telenor) ikke er operativ. Ettersom strømforsyningen skal væ;re sikret under krisesituasjoner har energiverkene, kraftselskapene, Statnett og Statkraft allerede bygd utallige radiolinjer eller annet samband de fleste steder i Norge.
Statnett bruker sitt radiolinjesamband til datatrafikk og kommunikasjon mellom de forskjellige kontrollstasjonene. Til vanlig taletrafikk leier de i dag kapasitet hos Telenor. Telenors oppdrag kan forsvinne nå;r Statnett sannsynlivis etablerer et eget teleselskap før 1998.

Må; fornyes
Mange i den norske telesektoren er ikke klar over at kraftselskapene og energiverkene allerede i dag er et av Norges aller største televerk. De har faktisk drevet med teleteknologi og sambandssystemer i 60 å;r for å; sikre effektiv drift av kraftverkene. Telekommunikasjon er dermed ikke noe nytt områ;de for Statnett, som ble etablert for rundt fire å;r siden.
Statnetts (tidligere Samkjøringens) sambandssystem er dessuten moden for fornyelse. Konsernet kan dermed oppnå; to ting samtidig nå;r deler av det fiberoptiske nettet etter planen er klart til bruk 1. januar 1998.
Dersom Statnett starter eget teleselskap, vil dette sannsynligvis bli dannet som et eget datterselskap i konsernet. I dag har Statnett valgt å; væ;re en del av EniTel (se egen bakgrunnssak om dette), men de har ikke glemt bort sine planer om et eget teleselskap.

Alternative telelinjer
NSB har forlengst leid ut sitt nett til Tormod Termansen og Telenor. Det er ingen politikere som har krevd ytterligere og kanskje mer kommersiell drift av Forsvarets nett og kabel-TV-nettene. I dag er ElTele i regi av Statnett det eneste landsdekkende alternativet til Telenor.
Dette gjør at den norske telekombransjen kanskje for sent har oppdaget hvilken revolusjon, trussel og utfordring ElTele representerer?
Global One, France Telecom, NetCom og Telia er på; plass i Norge. For å; kunne slå;ss mot Telenor på; teletjenester er de avhengige av å; ha tilgang til alternative telelinjer for å; få; prisene ned.
Kraftforsyningen har dermed en naturlig plass i den norske telesektoren. Kraftselskaper og energiverk i flere andre europeiske land for lengst har etablert teleselskaper.
I Sverige har flere kraftselskaper allerede startet egne datterselskaper som driver med televirksomhet. Ta for eksempel Sydkraft Telecom som arbeider med informasjonsoverføringer innen tele-, data- radio- og bildekommunikasjon.
Selskapet, som allerede har 37 millioner i omsetning og 33 ansatte, tilbyder også; nett-tjenester, installasjon, drift og service. Ingen tror vel at Hoelsæ;ter og Statnett ikke har oppdaget hva “Søta bror” foretar seg?

Fiberoptikk-ring
Statnett har har i dag over 9.000 kilometer med kraftlinjetraseer. Dette tilvarer en strekning fra Hammerfest til Sahara og tilbake igjen med høyspentlinjer og sjøkabler.
Foreløpig ønsker konsernet å; legge fiberoptiske kabler langs høyspentlinjene på; land. Fiberoptikk på; kraftkabler er mer rasjonelt og vesentlig billigere enn å; grave opp halve Norge. Dersom konsernet få;r politisk godkjenning på; dette ambisiøse prosjektet, har de linjetraseer, fagkompetanse og kapital til å; klare å; gjennomføre det også; utenfor et eventuelt nasjonalt eller regionalt ElTele-prosjekt.
“Fiberlegging” av det nasjonale kraftnettet som Statnett driver vil skje i en ring fra Oslo, Hamar, Gudbrandsdalen, Trondheim, Sognefjorden, Bergen, Stavanger, Lista, kristiansand og tilbake til hovedstaden. Dette hevder flere fagfolk i Statnett som Dagens Telecom har væ;rt i kontakt med.
Nordlendingene, folk i Østerdalen og i midtre deler av Sør-Norge vil sannsynligvis kun få; tilbud om radiolinjesamband dersom Statnett og det nasjonale Eltele-prosjektet (ElTele AS) få;r det som de vil. Ettersom fiberringen kun vil gå; til Trondheim vil strekningen Trøndelag – Finnmark bli dekket av radiolinjesamband. Dagens Telecom er klar over at Statnett og Statnett ønsker å; legge en fiberlinje fra Trondheim over til Sverige. De har også; vurdert å; legge en lignende linje fra Bjerkvik i Nordland til Kiruna i Nord-Sverige. Tanken er at de skal sende “fibersignaler” fra Trondheim til Nord-Norge via fiberoptikklinjene som er lagt langs jernbanernettet i Sverige. På; denne må;ten kan Statnett unngå; å; bygge et eget fibernett i landets tre nordligste fylker.

Radiolinje til Finnmark
i 1994 overtok Statnett fire radiolinjestasjoner i Nord-Norge fra Forsvarets tele- og datatjeneste. Hovedsambandsnettet vil i denne sammenheng bli utvidet fra Kobbelv til Narvik i Nordland og videre til Alta i Finnmark. I tillegg til spredte enkeltlinjer i nord, har Statnett tidligere bare hatt et sambandsnett fram til Kobbelv kraftverk, som ligger nord for Bodø.
Statnett har i dag en regionsentral i Alta som ikke er tilknyttet Statnetts eget sambandssystem. Dette fører til at konsernet er avhengige av Telenors linjer. Overtagelsen av Forsvarets telenett har dessuten løst et sambandsbehov også; for andre energiverk og kraftlag i Nord-Norge. Dette gå;r gå;r faktisk igjen som en rød trå;d nå;r det gjelder Statnetts strategi på; radiolinje-prosjekter. Basestasjonene til Forsvaret ville ha blitt fjernet dersom ikke Statnett eller noen andre overtok.
Statnett vil overta de siste stasjonene i løpet av å;ret. Det nye forlengede sambandssystemet vil kunne væ;re på; plass til neste å;r.
I Finnmark har også; Statnett linjer mot Russland. Dette har blant annet sammenheng med at russerkraft er blitt solgt på; den norske kraftbørsen som Statnett-konsernets eget datterselskap Statnett Marked driver.
Etter det Dagens Telecom erfarer har Statnett ikke radiolinjesamband i forbildelse med kraftledningene mellom Norge og Russland. Her bruker Statnett ordinæ;re linjer som de offentlige teleopratørene i begge land har.

Utbygging i Sør-Norge
Statnett vil i siste del halvdel av 90-å;rene bygge ut og forsterke strømnettet i Sør-Norge for to milliarder kroner. De nye sjøkablene til utlandet krever oppgradering av dagens kraftnett. Videre skal det bygges tre nye strømretterstasjoner. Utbyggingen av det landbaserte nettet starter tidligst neste å;r. I forbindelse med denne utbyggingen ønsker Statnett samtidig å; forsterke deler av sitt eget samabandsnett med fiberoptiske kabler.
Konsernet har allerede få;tt tillatelse til å; legge en sjøkabel til Tyskland. Denne skal væ;re ferdig i å;r 2003. I fjor søkte Statnett om konsesjon for en lignende sjøkabel til Nederland.
Det nye ledningsnettet i Sør-Norge vil bli utbygget slik at det kan tå;le kraftleveransene til også; en tredje sjøkabel. Dette gjøres på; grunn av stor interesse blant kraftprodusentene for nye eksport- og importavtaler til utlandet.
Statnett-konsernet kommer til å; utnytte denne muligheten ved også; her legge opp til et eget samband med radiolinjesystem eller fiberoptikkløsninger. Ingen i Statnett ønsker foreløpig å; kommentere dette.

Utenlandssamband
Det første telesamband til utlandet – utenom Telenor og Forsvaret – ble klar for drift i 1994. Statnett å;pnet da et radiolinjesamband som knytter kraftselskapene i de skadinaviske land og Finland sammen i et omfattende kommunikasjonsnett for å; overvå;ke kraftsystemet. Konsernet er nøye med å; presisere at de ikke eier, men leier deler av sambandet, som blant annet bestå;r av fiberoptiske kabler. Nettet eies av de nordiske kraftselskapene Svenska Kraftnät, danske Elsam og norske Statnett.
Statsforetaket bruker kommunikasjonsringen til kontroll og overvå;kning av den undersjøiske kraftkabelen Skagerrak 3, mellom Norge og Danmark. I forbindelse med dette sambandet, bygget Statnett en radiolinje fra Kristaiansand via Østfold og inn i Sverige til Svenska Kraftnäts sambandssystem.
– Selve kraftkabelen over Skagerrak kostet 1,3 milliarder kroner, men utbyggingen av telesambandet kom på; bare 10 millioner. Til tross for liten kostnad på; sambandet, vil det ha meget stor betydning for å; sikre strømleveransene til bå;de norske og utenlandske forbrukere, sa davæ;rende leder for Statnetts telematikkavdeling, Harald Nordgard. I dag er Nordgard prosjekteleder i det omdiskuterte nasjonale ElTele-prosjektet.

Unngå;r mareritt
Statnett kan fra landssentralen i Oslo væ;re i kontinuerlig kontakt med utlandet via telesambandet. Dersom feil eller ulykker oppstå;r, har de fagfolk som kan rykke ut på; kort tid, og væ;re parat til å; rette opp feilene.
Sambandet er et nøkkelledd i et omfattende nordisk samarbeid for kraftsikkerhet. Statnetts “utenlandske” telesystem fikk konsesjon for drift av Samferdselsdepartementet.
Marerittet for Statnett er store nettutfall som det USA opplevde i 1968 da store deler av Østkysten med New York ble totalt mørklagt. Tilsvarende har også; skjedd en gang senere i USA, samt at bå;de Frankrike og Sverige har hatt lignende vonde erfaringer.
Dersom et skikkelig “Black Out” oppstå;r i strømleveransene i Norge vil det sannsynlig ta lang tid å; rette opp skadene. I tillegg vil det samfunnsøkonomiske aspektet væ;re veldig stort. Forutenom privatmarkedet, vil spesielt norsk industri og næ;ringsliv kunne bli hardt rammet dersom alt galt er ute.
– Norge har på; grunn av gode sikkerhetssystemer heldigvis væ;rt skå;net fra slike omfattende uhell. Med det nye telesambandet er strømleveransene ytterligere sikret, sa Nordgard like etter å;pningen av den nordiske teleringen