– Teknologien er på plass og vi har allerede brukergrupper utenfor offentlig sektor. Gitt at vi får en koordinert satsing, er 95 prosent elektronisk handel i det offentlige før utgangen av 1998 et realistisk mål. Med en felles norsk innsats har vi alle muligheter til å nå målet og å «slå» svenskene, sier Gjørven.
Avhengig av finansiering
– Vi har ingen sentral finansiering for å ta i bruk elektronisk basert handel og må satse på markedskreftene. Samtlige apotek i Norge har innført EDI-baserte systemer og det ble finansiert med midler fra Norsk Medisinaldepot og andre av apotekenes leverandører, sier Gjørven. Han tror at brukerne på sikt vil finansiere bruken av systemene selv.
Hovedkostnad er generiske koder
– Den største kostnaden ved å innføre EDI-relaterte systemer for offentlige innkjøp, er å utvikle og bli enige om generiske koder. Håndteringen av data innenfor et land blir enklere hvis man utvikler felles artikkelnummere, sier Gjørven.
Offentlig interesse
– Byggevarebransjen har benyttet EDI i to og et halvt år. Innen det offentlige har helsevesenet tatt initiativ til et nøytralt register og Rikstrygdeverket har også meldt sin interesse, sier Gjørven.
Helseminister Gudmund Hernes har i sin IT-plan nylig understreket behovet for felles informasjons- og datagrunnlag, vi forventer derfor en rask utbredelse av EDI i helsesektoren.
Annonse
Se også:
Annonse
