Hopp til navigasjon Hopp til innhold

Følger EUs lover best

– Av og til går vi veldig langt i liberalisering og er enda mer katolske enn paven, sier advokat Arne Moland i Telenor. EU-reglene for liberalisering av teletjenester følges bedre i Norge enn i EU.

Konklusjonen trekkes i en rapport som vurderer hvordan EU-regelverket er gjennomført. På samtlige områder som rapporten fra NERA (National Economic Research Assocates) og Denton Hall omhandler, så har Norge gjennomført tiltakene.
Norge og Luxembourg fremstår som de mest plikttro guttene i klassen.

Liberalisering av tjenester
Teletjenester og annen infrastruktur liberaliseres i EU. På denne bakgrunn har rapporten sett på om vilkårene for regulerte nettverkstjenester i EU og Norge har endret seg etter retningslinjene fra EU-kommisjonen.

– Regulerte nettverkstjenester er viktigst for å få en overgang til et konkurransedyktig marked for telekommunikasjon i Europa, heter det i rapporten, som også uttrykker bekymring for at prosessen vil bli forsinket dersom vilkårene for nettverkstjenestene ikke nedfelles i det nasjonale lovverket.

Tilgang til nett
Norske forskrifter går lengre enn EUs når det gjelder rettigheter til å leie linjer. Ett eksempel er at i følge Eus regelverk skal en operatør som får rett til samtrafikk på andres nett ha egne sluttbrukere, mens dette ikke er et krav i norsk lovverk.
I følge advokat Moland, finnes det flere lignende eksempler på at norske forskrifter går lengre enn Eus forskrifter.

EU-reglene setter sterke krav til at det ikke er diskriminering på områdene offentlig taletelefoni og leide sentraler, men gir mer spillerom for teleoperatørene når det gjelder bedriftsinterne nett og datadrift
Rapporten gjelder overgangen fra tele-monopol i det enkelte land, og til et fritt marked. Sverige, England og Finland har allerede gjennomført dette.

Effekter
Rapporten mener at gjennomføringen av regulerte nettverks-tjenester har hatt størst virkning i Norge, Portugal, Irland, Frankrike og Tyskland.
Rapporten konkluderer med at generelt har uavhengige tjeneste-tilbydere fått tilgang til nettverket på like vilkår der reguleringene er gjennomført, og at dette har ført til senkete priser for kundene. Publikum har også fått bedre informasjon om tjenester og priser.
Men ikke alt er rosenrødt.

Kritikken som rettes er følgende:

Manglende tilpassing til markedet og lite innføring av ny teknologi.

Målet er ikke nådd når det gjelder tilgang til tjenester, kvaliteten på tjenester, og at kundenes vilkår generelt ikke var blitt vesentlig forbedret.

I de fleste landene er prisene for leide linjer ikke kostnadsorientert, til tross for at dette er et vilkår.

Flere land beskyldes også for å yte subsidier.

Detaljerte forskrifter
Rapporten gransker om følgende direktiv fra EU er gjennomført:

Rådets direktiv 90/ 387 EEC (28 juni 1990). Om etablering av et internt marked for telekommunikasjonstjenester ved gjennomføring av regulerte nett-tjenester.

Kommisjonens direktiv 90/ 388. EEC (28 juni 1990) Om konkurranse i markedet i telekommunikasjons-bransjen.

Rådets direktiv 92/ 44 EEC. (5 juni 1992) Om gjennomføring av regulerte nett-tjenester på leide linjer.

Rådets anbefaling 92/ 382 EEC. (5. juni 1992) Om en harmonisert ordning for å gjennomføre et minimum av pakke-svitjete data-tjenester i henhold til regulerte nett-tjenester.

Rådets anbefaling 92/ 383 EEC (5. juni 1992) om en harmonisert ordning for å gjennomføre ISDN-tilgang, og et minstemål av ISDN-tilgang i henhold til regulerte nett-tjenester.

Statens Teleforvaltning kjente ikke til rapporten, og ønsket ikke å kommentere innholdet.