Annonse


Fra radiokanal til 155 MB

Endringer i samfunsstrukturen på Svalbard har økt behovet for telekommunikasjon. ¯ygruppen er et senter for polarforskning. Det skal hentes ned miljødata fra 14 satellitter via øygruppen. Disse tunge dataene skal bearbeides delvis på stedet, delvis blir de spredd over hele verden. Oppbygging av øygruppen som turistmål har også intensivert behovet for rask og sikker kommunikasjon, skriver ukeavisa Telecom Revy.
– Utviklingen av telekommunikasjon på Svalbard har skjedd minst like raskt som på fastlandet. Det har foregått en revolusjon bare siden jeg kom til øygruppen for nesten ni år siden, sier direktør for Telenor Svalbard, Viggo Bjarne Kristiansen.

Rivende utvikling
– Telenor etablerte radiosamband på Svalbard for første gang for 85 år siden. Radiotelegrafi var den gang kommunikasjonsbærer for de som etablerte seg på Finneset i Grønnfjorden. Den første teleforbindelsen som ble satt opp, ble brukt av polarekspedisjoner og gruveselskapene.
– Kapasiteten i nettet var lenge meget begrenset. Telefonsamtaler måtte helt opp til ’80-tallet bestilles dager i forveien. Selvsagt hadde det sine klare fordeler. Det var enklere å planlegge arbeidsdagen og innbyggerne slapp å bli avbrutt av kimende telefoner til alle døgnets tider, sier Kristiansen.
Store endringer skjedde i 1979. Da fikk øygruppen første satellittforbindelse. Året etter fikk Telenor opp en analog svitsj som ga 12 linjer mot fastlandet. Dette var en revolusjon i forhold til tidligere /n kanals samband.
I 1990 var Svalbard som første teleregion heldigitalisert. De fikk da opp en System 12 sentral. De russiske bosetningene hadde to år tidligere blitt knyttet til det norske nettet.
I oktober i år kunne de første ordinære mobiltelefonene brukes i Longyearbyen og de omrkingliggende områdene. Da åpnet Telenor Mobil sin første basestasjonen til GSM-nettet.

Vanskelig geografi
Det har kostet adskillig å bygge ut telenettet på Svalbard. Ekstreme klimaforhold og beliggenhet på ca. 81 grader nord gjør det vanskeligere å vedlikeholde sambandet. I alt seks utestasjoner kan bare nås med helikopter.
På Isfjord Radio tas signalene fra satellitten ned. Svalbards kommunikasjonssatellitt går i geostasjonær bane over Afrika. For å hente ned signalene herfra trengs en antenne på 13 meters diameter.
To ganger i året fungerer ikke sambandet på grunn av solinterferens. Dette skjer en kort periode hver gang og annonseres lang tid i forveien.

Telelaboratorium
– Vi 12 som arbeider for Telenor på Svalbard føler oss ofte som om vi jobber i et telekommunikasjonslaboratorium. Vi får ofte nye løsninger og ting som bør testes om det holder mål i ekstreme omgivelser. Det fører til mye svette og tårer, men gir spennende hverdager, sier Kristiansen.
– Spennende er det også at så mange forskere fra hele verden er plassert på øygruppen både for å bedrive nordlysforskning og for å hente ned miljødata.- Geografisk plassering gjør at vi her kan ta ned data fra 14 polarbane-satellitter. I Tromsø kan man til sammenligning bare hente data fra ni av disse satellittene.
Data fra satellittene skal spres til hele verden. Før år 2000 er det anslått et behov på mer enn 300 megabit per sekund samband bare for overføring av miljødata. Dette krever opprustning av hele telenettet.
Kristiansen antar et investeringsbehov på mer enn ti millioner kroner før årtusenskiftet. Dette skal brukes til nok en 155 megabit/s link mot Isfjord Radio. Alternativet er å legge fiberoptiske kabler.
– Vi må erkjenne at teleaktivitetene her ikke er lukrativ butikk. Nå går vi med underskudd. Satellittsambandet koster adskillig. Prisen på tellerskritt fra Svalbard til fastlandet belastes med 57 øre pr. minutt. Til sammenligning koster forbindelsen mellom Grønnland og Danmark 10 kroner pr. minutt.

Annonse