Telenors satsing på FoU

Telecom Revy har gjennom flere artikler antydet at Telenor bygger ned sin forskningsvirksomhet. Dette er ikke riktig! Telenor driver idag sin forskningsaktivitet gjennom Telenor Forskning og Utvikling (TFoU), og volumet i denne organisasjonen er på samme nivå som i de siste 5-10 årene. En omfattende forskningsplan spenner over emner som bredbåndskommunikasjon, nettutvikling, aksessnett, mobilitet, multimedia, intelligente nett, satellittkommunikasjon, informatikk, fremtidens organisasjoner og brukere og fremtidsscenarier.

Telecom Revys artikler inneholder også fakta. F.eks. er det riktig at flere av våre forskere er engasjert i produktutvikling enten ved å være direkte ansatt i et av våre forretningsområder eller gjennom oppdrag som TFoU utfører for de samme områdene. Dette er selvsagt bra både for Telenor og våre kunder! Nye produkter kommer til markedet takket være dyktige fagpersoner. Samtidig ansettes nye forskere i TFoU – som også skal ha en fornyelse på linje med andre forskningsmiljøer.

Telenors totale forsknings- og utviklingsaktiviteter har idag et vesentlig større omfang enn hva som har vært tilfellet tidligere. Slike aktiviteter skjer idag i nær sagt alle deler av organisasjonen, mens det tidligere spesielt foregikk i de tekniske enheter som. Dette gir store muligheter for forsknings- og utviklingsselskaper også utenfor Telenor. Vi skal ikke selv utvikle alt det som leveres. Snarere tvert imot – vi er avhengige av gode leverandører og samarbeidspartnere. Og det har vist seg at der hvor Telenor har gått inn i samarbeid basert på egeninteresse, har resultatene også vært til det beste for leverandørene.

I Telenor er vi opptatt av å styrke vårt samarbeid med resten av næringslivet – også på forskningssiden. Det vil være unaturlig for oss å ha en rolle som forskningsråd, men vi kan ha en sentral nasjonal rolle som en viktig del av tele- og IT-Norge. I denne sammenheng gjennomfører vi flere tiltak:
Vi vil etablere et fastere samarbeidsmønster overfor universitets-, høgskole- og instituttmiljøene. Vi vil involvere disse i våre faglige satsninger på en slik måte at vi begge kan utnytte hver enkelt enhets spesialiteter best mulig. Som en start på dette har vi tegnet avtale med UNIK og Universitetet i Oslo om samarbeid som innebærer undervisningsstøtte, personelldeling, undervisningsplasser mm. Vi bidrar også med økonomisk støtte til NTNU.
Vi vil fortsette å igangsette utviklingsprosjekter sammen med industri og utviklingsselskaper. Aktuelle partnere spenner over et bredt spektrum, fra våre tradisjonelle leverandører (f.eks. Ericsson, Alcatel, Siemens) via IT-leverandører (f.eks. HP, IBM, Digital, Sun) til nye utviklings/konsulentselskaper.
Vi vil ta initiativ til og delta i utviklingen av nye anvendelsesområder for telekommunikasjon. Telenor var tidlig ute med telemedisinforsøk, en tjeneste som idag tilbys av våre forretningsenheter. På tilsvarende måte vil vi arbeide innen nye områder, som f.eks. maritim sektor, ulike servicesektorer og miljøvern.
Vi vil søke samarbeid med små og mellomstore bedrifter innen IT/tele-området. I denne sammenheng vil vi også benytte såkalte IFU-kontrakter (Industrielle Forsknings- og Utviklingskontrakter) med SND som medspiller.
Vi vil inngå i forskningsprogrammer og delta aktivt i prosjekter delfinansiert av Norges Forskningsråd. Vi er enige i at det er behov for økning av offentlige midler til forskning og utvikling innen telekom-siden, og at omfanget må bygges opp fra dagens nivå på ca 30 mill kr., som foreslått i Statsbudsjettet for 1997.
Vi vil fortsette vårt internasjonale engasjement. Dette gir oss tilgang til internasjonal ekspertise og internasjonale nettverk, og bidrar samtidig til at norske behov fremkommer internasjonalt. Vi deltar idag i en rekke standardiseringsorganisasjoner, samtidig som vi er tungt inne i EU-prosjekter (hovedsakelig innen ACTS, med 17 prosjekter i 1996) og Eurescom (med 21 prosjekter i 1996).
For å sikre nasjonal kompetanse innen relevante fagområder vil vi fortsette å støtte dr. gradsstudier (vi støtter 40 studenter i år) og teknologiske fagmiljøer.

Telenor vil fortsatt være en motor i norsk IT- og telekom-miljø. Vi går inn for at Forskningsrådet skal være den koordinerende part i nasjonalt forknings- og utviklingsarbeid. Vi finner det unødvendig å opprette et «skyggeråd» slik Gjeitnes-utvalget foreslår. Dersom man mener at Forskningsrådet i seg selv ikke fungerer etter hensikten, bør man gjøre noe med det, og ikke opprette enda et organ.

La meg til slutt uttrykke en bekymring med hensyn til høyere utdanning innen IT- og telekomfag. Vi får idag signaler om nedgang i søknadsmassen til denne type fag. Samtidig går kvinneandelen dramatisk ned, f.eks. til under 10% på hovedfag ved institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo. Vi står foran en sterk vekst innen tele- og IT-bransjen. Telenor vil alene ha behov for i størrelsesorden 200 nyutdannede kandidater på siv ing/cand scient nivå pr år i årene fremover. Kompetanse vil være vår største knapphetsfaktor. Allerede idag benytter vi underleverandører i utlandet for å dekke vårt behov. Vi vil kunne fortsette å sette ut utviklingsoppdrag internasjonalt, men det bør være en viktig nasjonal oppgave å sikre egenkompetansen i Norge. Derfor bør det satses ytterligere på utdanning på IT/teleområdet i de nærmeste årene.