ADSL-teknologien gir mellom 1,5 megabit/s og 55 megabit/s over vanlige kobberkabler. Derfor er den et svært interessant alternativ for teleoperatørene, som slipper unna store investeringer eksempelvis i fiber til kundene. ADSL-modemene er i ferd med å bli billige nok til masse-markedet. Fortsatt gjenstår endel tekniske problemer, særlig knyttet til utstyret hos teleoperatørene, men også innenfor standardiseringen av måten trafikken skal overføres.
For å stå klar til å tilby kundene ADSL-kommunikasjon mot eksempelvis Internett og mellom lokalnett når prisen og de tekniske problemene er overvunnet, prøves nå ulike løsninger..
Ameritech og IBM starter i oktober en test, der 200 kunder i Chicago-området får modemer fra Westell Technologies Inc. Bell Atlantic vil gi 500 kunder i Virginia ADSL-modemer. Disse vil få 1,5 megabit/s inn, mens de kan sende fra seg med en hastighet på 64 kilobit/s. Denne ut-hastigheten tilsvarer hastigheten på én ISDN B-kanal. I tillegg til disse har de fleste andre teleoperatører i USA test-prosjekter på beddingen, i følge en artikkel i Communication Week.
I Norge har Telenor et testprosjekt med ADSL til omlag 30 husstander i Oslo. Her er det i hovedsak video på bestilling og video-undervisning som transporteres. I følge uttalelser fra Kjell Aas i Telenor FoU til Telecom Revy, er kablene gode nok til at 90 prosent av Norges befolkning ved hjelp av ADSL kan få en hastighet på to megabit/s inn og 640 kilobit/s ut. Dette tilsvarer en kapasitet som minst er fem ganger raskere enn bruk av ISDN.
I dag er ett av de vanskelige spørsmålene omkring standardisering av ADSL hvordan ISDN skal defineres, men det er liten tvil i teknologi-miljøene at løsningen vil bli funnet snart, på grunn av ISDNs store utbredelse. Ett annet problem er at TCP/IP ikke tillater mer enn 10 gangers forskjell i hastigheten på datastrømmene. Dette får konsekvenser for utnytting av kapasiteten ved oppkobling mot eksempelvis Internett.Annonse
